Mens EU justerer kursen for det grønne skiftet med mer praktiske virkemidler og insentiver, henger Norge fortsatt etter på flere miljøindikatorer. Under Arendalsuka 2025 ga NLJs leder Wenche Aale Hægermark et internasjonalt bakteppe for debatten om Norges rolle, og pekte på hvordan europeiske bondeprotester har påvirket landbrukspolitikken i Brussel.
Under Arendalsuka 2025 var NLJ medarrangør på flere arrangement, deriblant Råderett eller EU-rett – Er Norge en sinke i det grønne taktskiftet? som fant sted på Studio Spornes. Her innledet NLJs leder Wenche Aale Hægermark med en presentasjon om NLJs arbeid og kontakten med europeiske landbruksjournalister. Hun ga et aktuelt innblikk i hvordan EU har justert sin landbrukspolitikk etter omfattende bondeprotester i 2024.
– I 2024 fylte traktorkolonner gatene i Brussel, Berlin, Madrid, Paris, Roma og Warszawa. Bøndene protesterte mot det de opplevde som for omfattende miljøkrav og økt byråkrati, fortalte Hægermark.
– De ble delvis hørt. Flere krav ble redusert, og byråkratiet ble forenklet.
Reformene som møter bøndene der de er
EU-kommisjonens ambisjoner står fortsatt ved lag: 25 prosent økologisk landbruk innen 2030, halvering av pesticidbruk og betydelig reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket.
Men tonen er endret – veien dit skal være mer praktisk, med positive insentiver fremfor tvang.
Viktige justeringer i Reformpakkene 2024–2025:
- Unntak for små bruk: Gårder under 10 hektar er ofte unntatt fra kontroll og sanksjoner. Økologiske gårder anses automatisk å oppfylle mange miljøkrav.
- Fleksibilitet i jordbrukspraksis: Pløying, planting og tradisjonell drenering på tidligere oppdyrket våtmark og myr kan i stor grad fortsette.
- Frivillighet gir støtte: Krav om vekstskifte og brakklegging er gjort frivillig. Naturarealer gir ekstra støtte, men er ikke lenger pålagt.
- Nasjonal tilpasning: Medlemslandene definerer selv hva som regnes som «vern» innenfor egne klimatilpasningsplaner.
- Raskere utbetalinger ved naturkatastrofer.
- Mindre kontroll og dokumentasjon: Kontrollbesøk er redusert med minst 50 %, og dokumentasjonskravene er forenklet.
Det grønne skiftet krever gulrot og pisk
Hægermarks innlegg satte tonen for resten av arrangementet, der fagfolk og politikere diskuterte Norges rolle i det grønne skiftet. Flere pekte på at EU-direktiver kan gi Norge det nødvendige dyttet – men at det krever politisk vilje og bedre samarbeid.
Thomas Hartnik fra NIBIO viste til at Norge bare er to prosent sirkulært og blant Europas svakeste på gjenvinning. Ingrid Nordbø fra IVAR IKS etterlyste sterkere produsentansvar, og Sigrid Heiberg (MDG) kritiserte Norges overforbruk. Ola Elvestuen (V) understreket at Norge har forpliktelser gjennom EØS-avtalen, og at det er opp til Stortinget og regjeringen å følge opp.
Panelet var samstemte: Det grønne skiftet krever både gulrot og pisk – og kan samtidig skape nye arbeidsplasser.
Les mer om arrangementet på NIBIOs nettsider.
Matberedskap: Mer norsk frukt og grønt og betydningen lokalmat kan ha
NLJ var medarrangør på ytterligere to debattseminar. Begge arrangementene ble ledet av NLJ/Nofima ved Wenche Aale Hægermark.
Fra åker til bord: Mer norsk frukt og grønt til alletok for seg hvordan den lave selvforsyningsgraden for frukt, bær og grønnsaker kan økes. Det handler både om å dyrke mer og å ta bedre vare på det som blir dyrket.
I debatten deltok styreleder Tor Jacob Solberg i bonde- og småbrukarlaget, fruktbonde og styremedlem Even Skårberg i Norges Bondelag, daglig leder og matinfluenser Hanne Lene Dahlgren, prosjektutvikler Martine Tjåland i Wiig Gartneri, og divisjonsdirektør Kristin Hollung i Nofima.
Under Lokalmat kan styrke selvforsyningen og gi mer norsk mat på bordet var tema hvordan lokalmat kan være én løsning for økt matberedskap og matmangfold, verdiskaping og levende bygder.
I debatten deltok statssekretær Hanne-Berit Brekken i Landbruks- og matdepartementet, styreleder Tor Jacob Solberg i bonde- og småbrukarlaget, leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag, prosjektleder Kari Kleivset Matregion Agder og forsker Stine Alm Hersleth i Nofima.
De to siste arrangementet var i samarbeid med Nofima.
