I oktober var jeg på ENAJ-tur til Europas største storfemesse Sommet de L`Elevage ved byen Clermont Ferrand omtrent midt i Frankrike. Dit ankom jeg med fly til Lyon og tre timers togtur videre. Det er en noe lang reisevei der du kan velge mellom buss og tog fra flyplass. Tog er sikrere, raskere men noe dyrere.

Jeg måtte ha en ekstra overnatting i Lyon etter messa og ENAJ-turen. Det var både vanskelig å finne, og dyrt. Et alternativ er å reise om Paris, da med drøyt fire timers togtur.

Men for øvrig var dette en spennende og lærerik tur. Opplegget var godt organisert av ENAJ Frankrike.

På messa hadde de klimaendringer som et hovedfokus. Dette området i Frankrike har rundt 600 millimeter nedbør. Det er omtrent som tidligere, men periodene med tørt varmt vær varer lenger enn før og når regnet først kommer, kan det komme voldsomt.

På messa med nær 120 000 besøkende fra 100 land var det også foredrag om hvordan klimaendringer påvirket Marokko og land i nord Afrika.

På presseturen var det det i tillegg besøk hos ulike firma, gårder og forskningsinstitusjonen INRAE. De er kanskje størst i Europa innen forskning på landbruk, mat og miljø.

Storferasen Charolais stammer fra dette området i Frankrike. Ett av besøkene var en gård med denne populære kjøttferasen.

Vi var også innom en bisonfarm. Bisonkjøttproduksjon foregår bak solide og høye gjerder. Det er lite utbredt i Europa, men i Frankrike finnes noen gårder spesialisert på dette. Kjøtt fra Bison er både magert og sunt, men også dyrt.

Til høsten er det plan om en ny ENAJ-tur til denne messa og området her, en mulighet å få med seg og spesielt for de som er interessert i storfe. Undertegnede har lagd artikler fra turen i høst som snart kan leses Buskap og Norsk Landbruk.

Skrevet av Erling Mysen

Kongressens første offisielle dag, 16. oktober 2025, er fylt med foredrag. De store temaene er de samme som vi er opptatt av i Norge; matsikkerhet, klimaendringer og teknologisk utvikling. Levekår og manglende likestilling samt økningen i desinformasjon vies også oppmerksomhet. Ambisjonene til selskapene som presenterer seg har også mye til felles med hva vi hører her hjemme. Det handler om bærekraft, klimakutt og vern av biologisk mangfold.

Med en varm kaffekopp i hånden setter vi oss ned for å høre om nettopp kaffe. Kenya er en stor kaffeprodusent, og kaffe gir viktige eksportinntekter. De fleste kaffebøndene dyrker på små arealer. 60 prosent er kvinner, men få eier sin egen jord; patriarkalske strukturer og tradisjonelt lovverk har gjort at mennene i stor grad kontrollerer landeiendommene. Det meste av kaffen dyrkes i Rift Valley. Nord i dalen holder kooperativet NORT (North of the Rift Women in Coffee) til.

Gloria Gummerus forteller om hvordan hun etablerte nettverket da en kunde tok kontakt og ønsket mer kaffe enn hun kunne levere alene. Hun inviterte fire andre kvinner hun hadde tro på. De kom fra helt andre yrker med et felles ønske om å skape endring og styrke kvinnefellesskapet rundt kaffeproduksjon. I dag teller nettverket åtte medlemmer, og de vil gjerne vokse videre. Målet er å styrke kvinnelige kaffedyrkere gjennom kurs, samt legge til rette for felles salg og markedsføring. NORT-gruppen har bygd sin egen kaffemølle for å kunne tilby ferdig bearbeidede bønner av høy kvalitet. Jorda eies fortsatt av menn, som ikke har tid til å drive produksjon selv og overlater ansvaret til kvinnene.

Neste tema er teknologi og digitalisering. Vi får presentert to prosjekter der kunstig intelligens står sentralt. Dr. Stephen Mutuvi leder prosjekt Artemis https://alliancebioversityciat.org/projects/artemis som utvikler en landbruksrådgivningsapp basert på maskinlæring. Appen er basert på at bønder deler råd med hverandre, samtidig som rådene kvalitetssikres av fageksperter og fagfellevurderte artikler. Abigail Wairimu Thuo presenterer Virtual Agronomist, hvor småbønder enkelt får skreddersydde anbefalinger om jord og næring via WhatsApp. Bonden registrerer areal, planter og innsatsfaktorer – en KI-basert løsning som analyserer og sender en tilpasset dyrkingsplan rett på mobilen. Etter lanseringen i 2024 har systemet gitt avlingsøkning på opptil 66 prosent i Uganda og dobling for kenyanske kaffeprodusenter. Drøyt 15 000 kenyanske kaffebønder bruker nå løsningen, og erfaringene sprer seg raskt i bøndenes egne nettverk. Totalt i Afrika har 350.000 tatt i bruk systemet.

Feil- og desinformasjon blir belyst gjennom den feilslåtte vaksinekampanjen mot munn- og klovsyke. Michael Victor, kommunikasjonssjef ILRI – International Livestock Research Institute (https://www.ilri.org/) forteller om hvordan et storstilt statlig vaksineprogram skapte stort raseri på grunn av feilaktige påstander og konspirasjonsteorier om at vaksinen var utviklet og støttet av Bill Gates for å redusere metanutslipp fra små- og storfe, og samtidig ville endre det genetiske arvestoffet til dyrene. Konspirasjonsteoriene ble i stor grad spredt via sosiale medier #MyCowMyChoice. Kenya er veldig drevet av sosiale medier, særlig gjennom generasjon Z, som utgjør nesten 40 prosent av befolkningen. Det endte med at vaskinasjonsprogrammet ble stoppet.

Sesjonen Action research and its impact on agricultural reporting setter søkelys på hvordan handlingsrettet forskning kan styrke landbruksjournalistikken, særlig i møte med klimautfordringer.

Osir Oteng fra Maseno University fremhever betydningen av kjønns- og inkluderingsperspektiver i klimakommunikasjon, med budskapet om å gi stemme til de mest sårbare gruppene. Journalist Rachel Kibui deler erfaringer fra afrikanske redaksjoner og understreker at klimajournalistikk i Afrika ikke bare handler om å rapportere problemer, men om å skape balanse og løfte frem historier om motstandsdyktighet. Philip Keitany tar diskusjonen et steg videre med sitt innlegg om hvordan man kan måle effekten av klimakommunikasjon – og hvorfor det er avgjørende å gå fra ren bevisstgjøring til reell påvirkning.

Seminaret utløser engasjerte samtaler om hvordan mediene kan nå gjennom i et komplekst informasjonslandskap og bidra til endring. Et sentralt tema for sesjonen og et godt eksempel på handlingsrettet forskning er prosjektet Action Research to Enhance Effective Coverage of Climate Change Issues in Africa (ARECCCA), som utforsker hvordan kommunikasjon og journalistikk kan brukes strategisk for å fremme klimatilpasning i landbruket.

Prosjektet kombinerer forskningsbasert kunnskap med praktiske verktøy for medieaktører og landbruksrådgivere, med mål om å styrke kapasitet og innovasjon i afrikanske nyhetsrom. ARECCA legger vekt på inkluderende tilnærminger og partnerskap mellom forskere, journalister og lokalsamfunn, slik at budskap om klimatilpasning ikke bare når ut, men også skaper handling.

Les mer om prosjektet her: https://meshascience.org/mesha-gets-boost-to-implement-project-on-africa-led-climate-stories/

17. oktober – Studietur til Naivasha, Andermatt Kenya

Det er et godt stykke til Naivasha. Dit reiser vi med buss for å besøke Andermatt sitt forsøks- og demonstrasjonssenter. Bussen skal ha avreise kl. 05.00. En god del forsinket kommer vi oss av gårde.

Kjøreturen fra millionbyen, gjennom Rift Valley med et stopp for å nyte utsikten ved Rift Valley Viewpoint, går forbi grønne plantasjelunder, frukttrær og maisåkere.

Hos Andermatt blir vi møtt av Hamish Kerr, CEO for Andermatt Kenya. Han er lidenskapelig opptatt av jordhelse, og gir oss en innføring i hvordan Andermatts biologiske gjødsel og plantevern bidrar til sunnere jord og større avlinger. Samtidig påpeker han at å bruke deres hjelpemidler krever at bøndene har solid kunnskap om jordkvalitet og plantenes egenskaper. For å se og lære inviterer Kerr og hans medarbeidere bønder som kan se og lære i praksis, og media for at de skal kunne se effektene med egne øyne. De får se det samme som oss. Poteter, som er minst dobbelt så store som konvensjonelle, nesten monsterstore. Purre som er tre ganger så kraftig og med røtter som gjør at Kerr kjapt klarer å treffe den opp – og slik fortsetter det. I drivhusene avler de nytteinsekter til bruk mot lus.

Fra Andermatt kjører vi videre inn Lake Naivasha-området. Her beiter sebraer og antiloper. Vi skal besøke roseforedleren DeRuiter, og på vei inn til drivhusene løper fem vortesvin langs med dreningsgrøften.

Roser er blant Kenyas viktigste jordbruks- og eksportprodukter. De fleste rosene som selges i Norge kommer fra nettopp Kenya, og mange av foredlerne og produsentene holder til i Naivasha-distriktet. DeRuiter har Europa som sitt viktigste marked. De selger også til Norge, og kan fortelle oss at trenden nå er roser med store hoder, og at skandinavene foretrekker duse pastellfarger. De foredler flere hundre nye rosesorter hvert år, men rosene får navn først når de viser seg å være både motstandsdyktige og populære.

18. oktober – Kontrastenes dag – Silicon yalley in the ghetto og farmen som sender tankene til Karen Blixens Afrika

Bussturen fra hotellet vårt ved Nairobi Nasjonalpark til slummen i Huruma der soldatflueoppdretteren ProteinMaster holder til, gjør byens kontraster synlige.

Fra sørvest i Nairobi, der hotell og kontorkomplekser dominerer, beveger vi oss mot nord, til områder med nedslitte boligblokker og enkle hus av lecablokker med bølgeblikktak. Geiter, esler og kyr vandrer langs veiene, folk leter på søppelfyllingene etter noe som er verdt å ta vare på. Markedsbodene, som selger frukt og grønnsaker eller klær er oftest runde parasollbord. Lokalbussene er overfylte. I et område dominerer møbelutsalgene og tremøblene som tilbys lages i bygningene like bak butikken. Mange er uten fast jobb.

Samtidig får vi vite at folk fra området som klarer å utvikle en forretning, ofte har som mål å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Det er en slik person vi er på vei til nå.

Kim driver selskapet ProteinMaster, og avler soldatfluer til bruk i fôr. Han samler inn organisk avfall fra nabolaget og bruker det til soldatlarveføde. En ordning alle tjener på. I Humura er avfallshåndtering er stort problem. Kim får larveføde og beboerne slipper å betale søppelavgift. Lukten slår imot oss når vi går ut av bussen, og den er sterkere inni produksjonslokalet. Det lukter stramt og litt råttent. Tenk deg at du blander matavfallet ditt med vann, og lar det stå i et rom med en temperatur på rundt 26 ºC, sånn lukter det. Ifølge Kim har de luftet godt før vi kommer.

Selve produksjonslokalet består av trereisverk med solid nettingduk over. De føler seg som en del av «Silicon Yalley in the ghetto». Her står plastkasser fylt med blandinger av organisk avfall og vann med larver i ulike livsstadier. I bakrommet holder de parringsklare og eggleggende fluene til. Utendørs er både kyllinghus og grisehus. Alt er bygget opp slik at bøndene som kommer for å kjøpe egg til oppdrett, får detaljert opplæring med demonstrasjoner og en fyldig manual. Egen soldatflueoppdrett kan redusere bøndenes fôrkostnad med 30-50 %.

Videre bærer det ut på landet, til det fruktbare Thika. Langs veien særlig nær der toglinjen krysser, har selgere som tilbyr bananer, appelsiner, mais, løk og nøtter samlet seg. I dette området foregår mesteparten av Kenyas produksjon av avokado og macadamia-nøtter. Nesten alt går til eksport. Den vakre gården vi besøker minner om Karen Blixens farm. Her vokser staselige avokado- og macadamiatrær plantet i jevne rekker. Innimellom står noen bananpalmer igjen. De har overlevd fra tiden da farmen var en ulønnsom bananplantasje. Vi får høre at røttene er vanskelige å bli kvitt.

Besøk til ILRI Kapiti Research Station og Wildlife Conservancy

Den 13 000 hektar store Kapiti-ranchen i Machakos County, Sør-Kenya, ble kjøpt i 1987 av International Laboratory for Research on Animal Diseases – en forgjenger til dagens International Livestock Research Institute (ILRI). Målet var å produsere friske, sykdomsfrie storfe til forskningsformål, særlig for å bekjempe østafrikansk kvegpest (East Coast fever) og sovesyke (afrikansk trypanosomiasis). Ranchen eies i dag fullt ut av ILRI og er registrert som et aksjeselskap under kenyansk lov. Her finner vi rundt 2 500 storfe (hovedsakelig Boran, med noen Boran-Friesian-krysninger), 1 200 sauer (Dorper, Red Maasai og krysninger), om lag 70 dromedarer og 250 Galla-geiter fra Nord-Kenya.

Den 18. oktober besøker vi ILRI Kapiti Research Station & Wildlife Conservancy – et område som kombinerer forskning, naturvern og kommersiell husdyrproduksjon. I tillegg jobber de med samfunnsengasjement, kapasitetsbygging og utdanning.

Forskning

Kapiti har et moderne laboratorium for prøvehåndtering, enkel analyse og lagring, og er en del av ILRIs Clinical Research Facility (CRF). Her gjennomføres klinisk dyreforskning etter internasjonale standarder i samarbeid med ILRIs egne forskere, private aktører og universiteter. Forskningen spenner vidt – fra husdyrhelse og genetikk til fôr og beite – og inkluderer blant annet:

• Klima og næringsstoffer: Studier av nitrogen-tap i tørre husdyrsystemer i Øst-Afrika.
• Fôrproduksjon: Utprøving av tørketolerante grasarter (Brachiaria) og rimelige fôrtyper.
• Vaksineutvikling: Testing av nye vaksiner mot ondartet katarrfeber (forårsaket av gnukalving), fot- og munnsyke og Rift Valley-feber – en sykdom som også kan smitte mennesker.
• Genetikk: Krysningsprogrammer for å forbedre saueraser (Red Maasai × Dorper), evaluering av storfe med varme-tolerante gener, og forskning på motstandsdyktighet mot sovesyke hos Boran-kyr.

Naturvern

Siden 2020 har Kapiti også fungert som viltreservat og området er en viktig korridor for biologisk mangfold mellom Nairobi nasjonalpark og omkringliggende områder. Her lever flere antilopearter, giraffer, sebraer og rovdyr som hyener, løver, geparder og leoparder. Utbygging i nærområdet – blant annet Konza Technology City – har gjort Kapiti til et fristed for dyreliv. Dette gir forskere en unik mulighet til å studere samspillet mellom husdyr og ville dyr, inkludert smitteoverføring og overvåkning av sykdommer.

Omvisning

Reiseleder for dagen er James Persy, pressesjef for Malawi-kontoret til CGIAR-nettverket som ILRI er en del av. På forskningsstasjonen blir vi vist rundt av veterinær og forskningskoordinator Nelson Cosmas Kipchirchir. Han gir oss innsikt i forskningen som pågår i området. Vi får en utrolig fin og givende dag med fantastiske naturopplevelser og innblikk i hvordan ILRI kombinerer husdyrproduksjon, naturvern og innovasjon – en tilnærming som er avgjørende for matsikkerhet og bærekraft i regionen.

Les mer om ILRI Kapiti her: https://www.ilri.org/research/facilities/kapiti-research-station-wildlife-conservancy

Brosjyre om forskningen ved stasjonen: https://cgspace.cgiar.org/server/api/core/bitstreams/7ad8397d-d84a-4bdb-9749-2783048ace16/content

Dagene i Kenya snur opp ned på flere oppfatninger og minner oss om hvor mye vi kan lære av hverandre. Gjensyn med gamle venner og etablering av nye vennskap, inspirerende samtaler, interessante diskusjoner og inkluderende fellesskap kjennetegner dagene i Nairobi. Å møte igjen, eller for første gang andre genuint nysgjerrige mennesker, og å dele kunnskap på tvers av språk og kultur, gir oss gode minner som vi tar med hjem.

Mens EU justerer kursen for det grønne skiftet med mer praktiske virkemidler og insentiver, henger Norge fortsatt etter på flere miljøindikatorer. Under Arendalsuka 2025 ga NLJs leder Wenche Aale Hægermark et internasjonalt bakteppe for debatten om Norges rolle, og pekte på hvordan europeiske bondeprotester har påvirket landbrukspolitikken i Brussel. 

Under Arendalsuka 2025 var NLJ medarrangør på flere arrangement, deriblant Råderett eller EU-rett – Er Norge en sinke i det grønne taktskiftet? som fant sted på Studio Spornes. Her innledet NLJs leder Wenche Aale Hægermark med en presentasjon om NLJs arbeid og kontakten med europeiske landbruksjournalister. Hun ga et aktuelt innblikk i hvordan EU har justert sin landbrukspolitikk etter omfattende bondeprotester i 2024.

– I 2024 fylte traktorkolonner gatene i Brussel, Berlin, Madrid, Paris, Roma og Warszawa. Bøndene protesterte mot det de opplevde som for omfattende miljøkrav og økt byråkrati, fortalte Hægermark.

– De ble delvis hørt. Flere krav ble redusert, og byråkratiet ble forenklet.

Reformene som møter bøndene der de er

EU-kommisjonens ambisjoner står fortsatt ved lag: 25 prosent økologisk landbruk innen 2030, halvering av pesticidbruk og betydelig reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket.

Men tonen er endret – veien dit skal være mer praktisk, med positive insentiver fremfor tvang.

Viktige justeringer i Reformpakkene 2024–2025:

• Unntak for små bruk: Gårder under 10 hektar er ofte unntatt fra kontroll og sanksjoner. Økologiske gårder anses automatisk å oppfylle mange miljøkrav.
• Fleksibilitet i jordbrukspraksis: Pløying, planting og tradisjonell drenering på tidligere oppdyrket våtmark og myr kan i stor grad fortsette.
• Frivillighet gir støtte: Krav om vekstskifte og brakklegging er gjort frivillig. Naturarealer gir ekstra støtte, men er ikke lenger pålagt.
• Nasjonal tilpasning: Medlemslandene definerer selv hva som regnes som «vern» innenfor egne klimatilpasningsplaner.
• Raskere utbetalinger ved naturkatastrofer.
• Mindre kontroll og dokumentasjon: Kontrollbesøk er redusert med minst 50 %, og dokumentasjonskravene er forenklet.

Det grønne skiftet krever gulrot og pisk

Hægermarks innlegg satte tonen for resten av arrangementet, der fagfolk og politikere diskuterte Norges rolle i det grønne skiftet. Flere pekte på at EU-direktiver kan gi Norge det nødvendige dyttet – men at det krever politisk vilje og bedre samarbeid.

Thomas Hartnik fra NIBIO viste til at Norge bare er to prosent sirkulært og blant Europas svakeste på gjenvinning. Ingrid Nordbø fra IVAR IKS etterlyste sterkere produsentansvar, og Sigrid Heiberg (MDG) kritiserte Norges overforbruk. Ola Elvestuen (V) understreket at Norge har forpliktelser gjennom EØS-avtalen, og at det er opp til Stortinget og regjeringen å følge opp.

Panelet var samstemte: Det grønne skiftet krever både gulrot og pisk – og kan samtidig skape nye arbeidsplasser.

Les mer om arrangementet på NIBIOs nettsider.

Matberedskap: Mer norsk frukt og grønt og betydningen lokalmat kan ha

NLJ var medarrangør på ytterligere to debattseminar. Begge arrangementene ble ledet av NLJ/Nofima ved Wenche Aale Hægermark.

Fra åker til bord: Mer norsk frukt og grønt til alletok for seg hvordan den lave selvforsyningsgraden for frukt, bær og grønnsaker kan økes. Det handler både om å dyrke mer og å ta bedre vare på det som blir dyrket.

I debatten deltok styreleder Tor Jacob Solberg i bonde- og småbrukarlaget, fruktbonde og styremedlem Even Skårberg i Norges Bondelag, daglig leder og matinfluenser Hanne Lene Dahlgren, prosjektutvikler Martine Tjåland i Wiig Gartneri, og divisjonsdirektør Kristin Hollung i Nofima.

Under Lokalmat kan styrke selvforsyningen og gi mer norsk mat på bordet var tema hvordan lokalmat kan være én løsning for økt matberedskap og matmangfold, verdiskaping og levende bygder.

I debatten deltok statssekretær Hanne-Berit Brekken i Landbruks- og matdepartementet, styreleder Tor Jacob Solberg i bonde- og småbrukarlaget, leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag, prosjektleder Kari Kleivset Matregion Agder og forsker Stine Alm Hersleth i Nofima.

De to siste arrangementet var i samarbeid med Nofima.

 

Neste uke er det både Arendalsuka. I Arendal er NLJ er medarrangør på arrangementet Hvorfor klarer vi ikke produsere nok norsk matkorn? og vi håper på å se så mange som mulig av dere der. Det er på tirsdag kl. 15.00 – 15.45. Nedenfor finner dere mer informasjon om dette arrangementet, og andre arrangement som arrangeres av våre medlemmers organisasjoner.

Arrangement med NLJ

Tidspunktet er tirsdag kl. 15.00 – 15.45 og tittel er Hvorfor klarer vi ikke produsere nok norsk matkorn? på arrangementet som NLJ arrangerer sammen med Nofima, Graminor og Nibio. Vi starter med faglige innlegg fra Nofima, Nibio og Graminor, og fortsetter med en panelsamtale med følgende deltakere:

• Tor Jacob Solberg, Leder, Bonde- og småbrukarlaget
• Åse Sundvor, Styremedlem, Norges Bondelag
• Anne Ekornholmen, Politisk redaktør, Nationen
• Kristin Børresen, Adm. direktør, Graminor, representant Matkornpartnerskapet
• Bente Torstensen, Adm. direktør, Nofima

Arrangement som arrangeres av våre medlemmers organisasjoner/institutt

Mandag 12.8:

Tidspunkt	Arrangementstittel	Arrangør(er)	Sted
15.00-16.00	Fra rødt til grønt lys for laksenæringa?	Veterinærinstituttet	Studio Spornes Tyholmen
16.30-17.30	Spredning av fremmede fiskearter – en potensiell miljøkatastrofe, men ukjent for de fleste	Veterinærinstituttet	Studio Spornes Tyholmen

Tirsdag 13.8

Tidspunkt	Arrangementstittel	Arrangør(er)	Sted
10.00-11.00	«Er smaken av Norge i fare?»	Stiftelsen Norsk Mat Bryggeri- og drikkevareforeningen	Samfunnsteltet
12.30-13.15	Bærekraftig fôr – Kan havbruk lære av landbruk?	Nofima	Thon Hotel, Toppetasjen
13.30-14.30	Bør kostholdsrådene ta hensyn til hva vi kan produsere på en bærekraftig måte i Norge?	Nibio	Studio Spornes Tyholmen
13.40-14.30	Hvorfor kjøper ikke forbrukere sunn mat?	Nofima	Thon Hotel, Toppetasjen
14.45-16.05	Næringsstoffer på avveie – kan landbruket bidra til å redde Oslofjorden?	Nibio	Studio Spornes Tyholmen
16.15-17.30	Bærekraftslaks?	Nibio Veterinærinstituttet	Studio Spornes Tyholmen

Onsdag 14.8

Tidspunkt	Arrangementstittel	Arrangør(er)	Sted
13.30-14.50	Kan vi få grønn omstilling på naturens premisser?	Nibio	Studio Spornes Tyholmen
15.00-16.00	Ivermektin fra Trump til Torpo	Nibio, NMBU ogUiO	Studio Spornes Tyholmen
16.15-17.30	Teknologi og biologi erstatter kjemiske plantevernmidler	Nibio	Studio Spornes Tyholmen

Torsdag 15.8

Tidspunkt	Arrangementstittel	Arrangør(er)	Sted
14.30-16.00	Mening, Mat og Mot – beredskap og framtidens matsystemer: myter og fakta	Norsk Bonde- og småbrukarlag, Mening, Mat og Mot, Landbrukets Økoløft	Kanalplass – scenen
14.30-15.30	Det store norske grøntløftet	Opplysningskontoret Frukt og Grønt Stiftelsen Norsk Mat	Samfunnsteltet
16.00-17.15	Mening, mat og mot – fremtidens matsystemer rent, ærlig og åpent	Norsk Bonde- og småbrukarlag, Mening, Mat og Mot, Landbrukets Økoløft	Kanalplass – scenen

Hvis du er interessert i flere matrelaterte arrangement under Arendalsuka, så har RethinkFood laget en oversikt.

13. august er dette temaet på Arendalsuka. Sammen med Nofima, Nibio og Graminor spør Norsk Landbruksjournalistlag om dette i et debattseminar fra kl. 15.00 til 15.45 i toppetasjen på Thon Hotel Arendal.

I mars kom Stortingsmeldingen om økt selvforsyning. Korn har en sentral plass, og å øke andel andelen matkorn er høyt på agendaen for så vel politikere som bønder og forskere. Målet er 90 prosent norsk matkorn. Dette er et mål de fleste støtter opp om, men det uenighet om hvordan målet skal nås, og det er det denne debatten vil dreie seg om. Vi har invitert politikere, forskere, bondeorganisasjonene og matkornpartnerskapet.

Vi starter med en introduksjon ved forskningssjef Kristin Hollung. Hun gir et oversiktsbilde over hva som gjøres fra forskningens side for å bidra til å nå 90 prosent-målet. Deretter følger to faglige innlegg, før vi avslutter med en panelsamtale mellom styremedlem og korn- og kyllingbonde Åse Sundvor i Bondelaget, leder Tor Jacob Solberg i Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget, Adm. direktør i Graminor og representant for Matkornpartnerskapet Kristin Børresen og Adm. direktør Bente Torstensen i Nofima.

Faglige innlegg:

• Om dyrkingsmulighetene i Norge ved Wendy Waalen, forskningssjef i Nibio
• Om utviklingen av norsk mathvetesorter ved Graminor

Vi håper å se deg der!

Velkommen!

På sommerens IFAJ-kongress deltok flere representanter fra Norden. Nå har er alle de nordiske kreftene samlet, og 22. september, kl. 13-14 blir det webinar om kongressen.

Dere får ta del i noen av høydepunktene og lærdommene fra kongressen og studieturene. Målet er å bidra med både nytte og inspirasjon.

Få en smakebit allerede nå og les reisebrevet fra Wenche, Morten og Kathrine!

Webinaret er for medlemmer av NLJ, og invitasjon er sendt ut.
Men jobber du som journalist eller kommunikatør innenfor landbruk og mat, og ønsker å delta på webinaret? Meld deg inn i Norsk Landbruksjournalistlag!

Mer detaljert presentasjonsoversikt kommer noen dager før webinaret.

«O Canada» markerte kongressens offisielle åpning. Fulgt av videoer, presentasjoner og taler som gjorde oss mer kjent med vertslandet og provinsen og verten – Canadian Farm Writers Federation (CFWF). Foran oss lå nesten en uke fylt med lærerike og sosiale aktiviteter; studieturer, foredrag, workshops og mange nye kontakter.

Men her som Norge er man bekymret fordi alderen på bøndene øker fra år til år, og for få unge er interessert i å gå inn i dagens næring. Dette fremheves som en viktig grunn til satsingen på agri- og foodtech. En annen bekymring er mangelen på arbeidskraft både til landbruket og i matindustrien – og i andre industrier. Denne mangelen er bakgrunnen for Albertas liberale innvandringspolitikk, for arbeidsdyktige personer.

Det meste av kongressen foregikk i småbyen Olds, ved Olds College of Agriculture and Technology. Olds ligger omtrent en time nord for Calgary, og er omgitt av prærie. Veiene strekker seg spikrakt fremover kilometer eller kilometer, til kvadratiske veikryss. Deretter spikrakt igjen, minst like langt. På hver side av veien brer bygg-, hvete-, eller canolaåkere seg. Innimellom disse ligger storfefarmer, noen er virkelig store, med flere tusen dyr. Vi ser også en og annen bisonfarm langs veien. 

Journalisttips, bærekraftig landbruk og konspirasjonsteorier

Nye bekjentskap og gjennomoppfriskning av eksisterende, er en viktig del av konferansen. Det er enkelt å bygge nettverk. Alle er interessert i å lære mer, få mer internasjonal kunnskap og flere kontakter. Hvordan matproduksjonen foregår i ulike land, og vilkårene både for kommunikasjonsbransjen og journalistikken er sentrale tema i mange samtaler. 

Anerkjente fagfolk delte kunnskap og debatterte innen temaene:

• Gjensidig nytte journalistikk og kommunikasjon
• Bærekraftig matproduksjon
• Urbefolkningens levekår før og nå
• Feilinformasjon, falske nyheter, konspirasjonsteorier og polarisering

Foredragene ga tankenæring, spesielt Timothy Caulfields «Battling misinformation». 

En nasjonaldag med oppmerksomheten rettet mot urbefolkningen

Jody Wilson Raybound, advokat, bestselgende forfatter og tidligere canadisk justisminister, holdt et engasjerende og interessant foredrag om sitt eget liv og hvordan hun ble født inn i rollen som ekstern leder og representant for stammen – og om å stå opp for urbefolkningens rettigheter. Tankevekkende og minneverdig. Hun kom med følgende råd til oss:
«Finn historier der du kan fortelle om hvordan folk har det. Vi trenger ikke mer symbolske handlinger. Selv om disse hjelper til for å rette oppmerksomheten mot urbefolkning, hjelper de ikke mot problemene vi har i vårt samfunn. Det vil trenger er handlinger som har effekt, som hjelper til med å bryte ned siloene som har blitt bygd opp. Vi trenger å forstå hverandre. Vi ble ikke tatt hensyn til, men ble ekskludert, når Canada som nasjon ble etablert.»

Under workshopene fikk vi innblikk i urbefolkningens historie og hvordan dere liv har vært de siste tiårene. Vi fikk ta del i tradisjonell musikk og sang, og vi lærte om Det medisinske hjulets, dets historie (de eldste funnene er eldre enn Gizas pyramider), betydning, og viktigheten av balanse mellom det følelsesmessige, fysiske, mentale og spirituelle.

Nasjonaldagen bød også på nasjonale matspesialiteter. Canadiske pannekaker med Marple sirup var frokosten vår. Til lunsj fikk vi Game Meat og Beaver Tale. Game Meat er Nachos servert i porsjonsposen den blir kjøpt i, klippet på langs og duvelger selv hvilke tradisjonelle tacoingredienser du vil tilsette. Kult og annerledes – og kan holdes i en hånd. Navnet? Dette er vanlig mat på idrettsarrangement (og festivaler). Det falt i smak når jeg testet det i familien etter gjenkomst. (PS! Posjonspose Nachos er ikke så lett å finne i Norge, men finnes hos Normal) Beaver Tale er en søt dessert. Et slags sukret frityrbakverk, som dras ut så det likner en lang, flat beverhale. Deretter kan den toppes med det du måtte ønske, i vårt tilfelle krem, sjokoladekuler og smarties.

 Et mangfold av studieturer

Første dag med studieturer ga oss valget mellom:

• Sunterra – “from farm to fork”
• Livet for bøndene på prærien
• Dyrevelferd hos storfe
• Canolaproduksjon
• Biffproduksjon

Mens Wenche valgte Sunterra, opplevde Kathrine og Morten «Livet for bøndene på prærien».

Studieturenes dag 2 bød på følgende muligheter:

• Olds College Smart Farm
• Rodeo and Rural Alberta
• Sustainability in the beef industry
• The Barley Belt

Olds College Smart Farm var Wenches valg, Kathrine og Morten dro på rodeo og ut på landsbygda.

Tredje og siste studieturdag innebær også flere valg. Vi valgte: 

• Urban Farming (Wenche)
• Cooperative Farm Tour (Kathrine og Morten) 

Sunterra – farm to fork

Turen til Sunterra startet med en bussreise på prærien der vi også innblikk i olje- og gassproduksjon i Alberta. Det er fossiler etter blant annet dinosaurer som levde i dette området i Krittperioden (for omtrent 70 millioner år siden) og disse danner grunnlaget for oljen som pumpes opp på prærien nær Olds. Oljepumpene som fremstår som ganske primitive, kalles Pumping Jacks, og er plassert ut på prærien, og på bøndenes åkere. Bøndene får en grei årlig sum som leie for at oljepumpene står her, men det er provinsen som eier selve grunnen dypt ned, og dermed er det provinsen som eier oljen. De bøndene som har eid gårdene siden 1800-tallet eier også grunnen under overflaten, og tjener langt mer. I tillegg til oljen er det også mye gass i området. Petroleumsnæringen er den viktigste for provinsen, og de fleste innbyggerne er positive til næringen fordi den gir provinsen solid økonomi, og det kommer innbyggerne til gode (høres det kjent ut? 🙂 Et eksempel: Alberta er den eneste provinsen uten en egen provinsmoms. 

Sunterra er et konsern med utspring fra en svinefarm, og som nå har etablert seg i alle ledd i verdikjeden. Det anses som en virkelig suksesshistorie, fordi de (ifølge vår guide) er det eneste med utgangspunkt i primærproduksjonen som har lykkes med vertikal integrasjon i stor skala. Som i Norge skjer det meste av den vertikale integrasjonen fra dagligvarekjedene og nedover til primærproduksjonen. 

Konsernet eies og ledes av familien Price. Foruten svineproduksjon har de også etablert enorme drivhus der man dyrker tomater og jordbær året rundt. Dette er de første større helårsdrivhusene i provinsen, minimalt forbruk av el og gjenbruk av vann er sentralt i forretningsideen og utvidelsesplanene er klare. Både areal og antall sorter skal økes. Mesteparten av tomatene og jordbærene selges i selskapets egne butikker og restauranter. 

Neste stoppested var fabrikken der foredlingen av svinekjøttet finner sted. En god del av svinekjøttet eksporteres til Japan, Kina og California. Italiensk inspirerte produkter under merket Soleterra d’Italia (i samarbeid med italienske Simonini) selges i egne butikker og restauranter. I tillegg selges Premium EMV til dagligvarekjedene Coop og Sobeys. 

Ifølge Ray Price (President) har de mye igjen for å jobbe tett med kvalitetsbevisste japanere. Grisene fôres med bygg og havre fremfor mais, fordi det passer japanerne bedre. I Japan sier de at de smaker en forskjell, men den kjenner ikke Price selv. Han kjenner noe forskjell i teksturen og synes det lukter mindre. Grisene går løse, og Sunterra er opptatt av å minimere bruken av antibiotika. 

En god del av produktutviklingen tar utgangspunkt i ønsker fra forbrukere som handler i de egne butikkene. Dette er en kjempefordel med integrasjonen til butikk- og restaurantleddet. Det gir unik innsikt, som de kan ta rett tilbake til produksjonen. 

Vi dro til flaggskip-butikken i Calgary. Kirsti Mehr (VP Marketing) og Glen Price (President Sunterra Market) viste oss rundt. Skal du sammenlikne med en norsk butikk er Jacobs på Holtet det nærmeste. Så har de også som mål at butikkopplevelsen skal være «entertaining and inspiring».  En utfordring også for butikkene og restaurantene er å holde på gode medarbeidere, og et grep de har tatt er å la medarbeiderne får stor kreativ frihet, bl.a. til å utvikle egne produkter eller ta videre familierretter, retter fra distriktet eller hjemlandet. Dette grepet har resultert i det vellykkede konseptet «Three Course Feasts», et treretters måltid som er tilberedt av butikkens kokker, og bare trenger oppvarming hjemme. De har også utviklet egne pastasauser der tomater fra drivhusproduksjonen er hovedingrediens. 

This is our Prairies

Prærien øst for Rockie Mountains er kjent for sin dramatiske himmel, bølgende åser og endeløse områder med jordbruksland. 

Torsdag 29. juni ble Morten og Kathrine med et femtitalls andre internasjonale landbruksjournalister ut på prærien for å treffe noen av bøndene der. 

Første stopp var Alect Seeds ved Three Hills, om lag 70 km øst for Olds. Gården utvikler og produserer frø som blir solgt til bønder i hele det canadiske prærieområdet. Gården, eies av Garry og Karen Weigum, men det er datteren Sarah som står for mye av driften. Alect Seeds produserer frø av hvete, bygg, flax (lin), erter og fababønner. 

Andre stopp var på bær- og fruktgården DNA Gardens nordøst for Elnora. Arden og Dave Delidais dyrker et stort utvalg bær og frukt, blant annet 19 sorter av taggblåhegg (saskatoon) som var et nytt bekjentskap for de fleste av deltagerne. DNA Garrdens legger til rette for ulike aktiviteter for hele familien. Her er flere ulike naturstier, blant annet en «bat walk» der man kan bli kjent med noen av de ulike flaggermusartene som lever i området. For noen år siden etablerte de en vingård der de produserer vin laget av egen frukt. Vi fikk omvisning på den idylliske gården og fikk smake noen av vinene. Vi fikk også servert lunsj.

Tredje stopp var hos GrainsConnect Huxley Terminal, en supermoderne og gigantisk kornheis som ligger i Kneehill county. Anlegget ble bygget i 2019 og eies av Australias GrainCorp og Japans Zen-Noh Group. Heisens kapasitet er på 35 000 tonn korn, og kornsortene de får inn er hovedsakelig hvete og raps. Også bygg og erter fra hele sentrale Alberta kommer inn. Det som er mest spesielt med anlegget, er togsporene som går gjennom og rundt anlegget som gjør at spesialtilpassede kornvogner kan bli lastet raskt før de fraktes videre til Fraser kornterminal utenfor Vancouver for videre ferd/korneksport.

Fjerde og siste stopp var på bisongården HGB Bison like sør for sentrum av Olds. Her har George og Heather Briggs hatt bison gående i mer enn 36 år. De rundt 120 gigantiske dyrene får vandre fritt på et stort prærieområde hele året. De håndteres i svært liten grad, og lever et tilnærmet normalt bison-liv på beite. Etter hvert slaktes de på gården, og familien bearbeider og selger ulike kjøttprodukter fra egen gårdsbutikk. HGB Bison har høstet stor anerkjennelse for produktene sine, og etter å ha smakt en rekke av dem, kan Morten og Kathrine godt forstå hvorfor. 

Olds College Smart Farm

Olds College har en stor satsing på AgTech, og denne er de svært stolte av. Vi fikk et innblikk i ulike utfordringer som de jobber for å løse og teknologier de benytter og videreutvikler. 

Vannforurensning fra landbruket er et av problemene Smart Farm jobber med å finne løsninger på. De tester ut å etablere små flytende øyer i dammer og små innsjøer i landbruksområdene. På øyene plantes fangvekster som normalt lever på våtmarker og har lange røtter, som strekker seg ned i vannet. De renser vannet ved å fange opp både patogener, forurensning fra sprøytemidler, CO₂ og overskuddsstoffer, som nitrogen fra kunstgjødsel. Målet er at vannet skal bli såpass rent at det kan brukes til vanning. Forskningen er nå inne i tredje fase, og neste steg er oppskalering og forsøk i reelt landbruk. 

Roboter er ennå ikke tatt i bruk i særlig grad i det canadiske landbruket, men det er en forventing om at mye kommer skje de kommende årene. Smart Farm har allerede testkjørt den digre selvgående (fjernstyrte) roboten OmniPower i et par års tid. Den kan brukes til flere ulike funksjoner, som å så, gjødsel og sprøyte, og samtidig samle inn relevante data fra åkerne. 

Kunstig intelligens og maskinlæring er på full fart inn i landbruksteknologien også i Canada. På Smart Farm brukes maskinlæring til å identifisere og skille ulike kyr fra hverandre, og i kombinasjon med IR(InfraRød)-teknologi til å ha kontroll på hvert enkelt dyrs fôrinntak, temperatur, kroppsmasse m.m. På åkerne brukes optiske sensorer til blant annet å presisjonsfjerne ugress – og effekten er kraftig reduksjon i bruken av sprøytemidler. De har også måleinstrument som måler nivåene av næringsstoffene i jorda, for å optimere gjødselbruken. De har en rekke avlingsprogram for ulike korn, canola og belgvekster. Nå skal de også i gang med å teste ut om den afrikanske kornsorten Teff kan egne seg for den canadiske prærien. 

Store hjertesukk kom også frem under studiebesøket. Det er svært dårlig eller ingen internett-tilgang i store deler av prærieområdene, dermed er det heller ikke mulig å ta i bruk de digitale løsningene som utvikles. Det drives aktiv lobbyvirksomhet for å få myndighetene til å prioritere nettutbygging.

Rodeo og rurale Alberta

Rodeo som idrett har vokst ut av å bevare vestlige tradisjoner som å temme ville hester til arbeid, eller fange kalver og okser i åpne landskap. Nå for tiden er rodeo-ryttere profesjonelle utøvere som reiser rundt på stevner over hele Nord-Amerika i håp om å oppnå en beltespenne i gull, det vil si bli utnevnt som rodeo-mester, ved årets slutt. Det er også ganske store pengepremier involvert.

Rodeo er stort i Alberta, og Ponoka Stampede regnes for å være blant de fem største rodeoene i verden. Den lille byen ligger ca. 200 km nord for Calgary og 100 km sør for Edmonton.

30. juni fikk Morten og Kathrine bli med på busstur til Ponoka Stampede. Turen ble guidet av landbruks- og rodeojournalistene Tracey Feist og Dianne Finstad, sistnevnte med norske aner. Begge er oppvokst på ranch, og sistnevnte har i tillegg vært én av Canadas fremste kvinnelige rodeo-ryttere.

Første stopp i Ponoka var på Calnash Truck Ag Event Centre som huser Canadian Pro Rodeo Hall of Fame. Etter en runde på utstillingen med sadler og gullspenner fra rodeo-mesterne gjennom tidene, spiste vi lunsj. Under lunsjen fikk vi høre om rodeoens historie og dens betydning for regionens kultur og økonomi. Vi fikk også høre om oppdrett og genetisk utvelgelse av så kalte «bukkehester». 

Etikk og dyrevelferd var blant temaene det ble stilt spørsmål om, noe foredragsholderne, som alle var tilknyttet rodeobransjen på ett eller annet vis, klarte å svare seg semi-godt ut av. Ifølge dem var seriøse aktører svært opptatt av at dyrene hadde det bra, både før, under og etter konkurranser. Vi ble fortalt at dyrene var utelukkende fremodlet for rodeo og mistrivdes hvis de ikke fikk drive med det. Demonstrasjoner mot rodeo er imidlertid voksende i Canada så vel som i resten Nord-Amerika. Ponoka Stampede er ifølge foredragsholderne lite berørt av dette sammenlignet med noen av de andre nasjonale stevnene.

Da lunsjforedragene var over, ble vi busset til Ponoka Stampede der vi fikk overvære et fire timer langt rodeo. Det var mange øvelser, blant annet rodeo på bukkende hester med og uten sadel, okseriding, og halsbrekkende akrobatiske øvelser på hester som løp gjennom arenaen i full fart. Det hele var tonesatt av kontinuerlig kommentering over høyttaler, store skjermer med sponsorreklamer, veldig høy musikk, voldsomme publikumsbrøl og annet ståhei. Med andre ord, en heftig opplevelse som vi nok sent vil glemme. Etter rodeoen besøkte vi en diger «cowboybutikk» der man kunne kjøpe all slags western og rodeoutstyr, f.eks. hatter, støvler, jeans, lassoer, seletøy o.l.

Urban Farming

President Ryan Wright guidet, forklarte og svarte på spørsmål under omvisningen i styringsrommet, omtalt som bedriftens hjerte, og showroomene der de dyrker ulike urter, bær og grønnsaker. Sortimentet er langt større enn hos vertikale farmer i Norge. De er nå i gang med å teste dyrking av poteter. De bruker lys, et område kalt Lights Recipe Management, til å styre både smak og tekstur i plantene de dyrker. Vi fikk se et eksempel: En Mojito-mynte er blant urtene med komplett Mojito-aroma, både planten og styringssystemet tilpasset urten er utviklet for en Mojito-produsent. 

På vår urbane dyrkingstur besøkte vi også Inglewoods Community Garden, med både parsellkarmer til leie (ventelisten er lang) og dyrkingsfelt der frivillige dyrker mat til og sammen med familier med dårlig økonomi. Dette er Calgarys største Community Garden, og de har holdt til her de er nå i 20 år. Hele styret, men styreleder Julia Hinmann i spissen og en rekke frivillige stilte opp for å gi oss personlige omvisninger. Deres visjon er å dyrke mat og engasjere folk i nærmiljøet. Sagt med Julias ord: «Å lære å dyrke er bra for kroppen og for sjelen. Unge skal lære og dyrke, og at ingen skal gå til sengs sultne.»

Cooperative farms tour

I den vestlige delen av Canada er det få kooperativer blant bønder, men det går stort sett bra med de som finnes. På denne bussturen fikk Morten og Kathrine besøke ett av de mest vellykkede andelslagene, Innisfail Growers Co-op, som består av fem gårder. Vi fikk innblikk i hvordan andelslaget fungerer, og hva som må til for å oppnå suksess med frukt- og grønnsaksproduksjon i en provins som hovedsakelig domineres av korn-, oljevekst-, belgfrukt-, gras- og kjøttproduksjon. 

Gården tilbyr selvplukk av jordbær, annen frukt og grønnsaker, og dette øker stadig i popularitet. Gården har også opplegg for skolebarn gjennom hele vekstsesongen. Leona Staples er nemlig lærer, og hun er svært opptatt av å fortelle barn om natur og vise dem hvor maten de spiser kommer fra. Skoleopplegget høster stor anerkjennelse og gården går godt.

Neste stopp var hos et annet medlem av Innisfail Growers Co-op, nærmere bestemt Beck Farms som drives av Rod og Shelly Bradshaw. På Beck Farms dyrker de gulrøtter som selges på Albertas svar på Bondens marked. De har også dill, aubergine, rødbet, diverse rotvekster og sylter det de produserer for salg.

Siste stopp før hjemreisen var hos Barr Ag som er Canadas ledende eksportør av timotei-halm, alfalfa-halm (ikke-GMO) og blandet halm. Primus motor Barry Schmidt ga oss en omvisning på det massive anlegget med flere store maskiner som kutter halmen i ulike størrelser, tilpasset ønskene til landene de stort sett firkantede rundballene eksporteres til. De største kundene er Sør-Korea og Japan, der halmen er populær på grunn av dens kvalitet og høye næringsverdi.

Nyttig, hyggelig og givende

Disse tre ordene passer godt for å oppsummere våre opplevelser. IFAJ har mye å by på, og håpet er at vi i Norsk Landbruksjournalistlag skal bli flinkere til å ta del av tilbudene. Neste år, i august, er kongressen i Interlaken, Sveits, og vi håper flere blir med dit.  

Kathrine, Morten & Wenche

16. juni inviterer NLJ sine medlemmer til forskerforedrag med lunsj hos Nofima og gårdsbesøk hos Dyster gård i Ås, med fokus på lokalmat og jordhelse.

Program for dagen, kl. 11.15-14.00:

– Lokalmatprodusenters markedsutviklingspraksis – eksempler fra det norske markedet ved Stine Alm Hersleth i Nofima med doktorgrad i hvilken rolle lokalmatprodusenter spiller i dagens norske matutvalg og hva som skal til for å lykkes som lokalmatprodusent.

– Verdt å vite om jordhelse ved Erik Joner i Nibio er jordekspert og har jordhelse som et sentralt arbeidsområde. Han har doktorgrad i jordmikrobiolog, og er fersk forfatter av boken «Finger’n i jorda» – en allsidig bok om jord.

Foredragene vil være på ca. 30 minutter hver, etter hvert foredrag blir det anledning til å stille spørsmål.

Vi planlegger å reise fra Nofima på Ås, mot Dyster gård 12.50. Det tar ca. fem minutter å kjøre. Vi satser på at flere av dere ankommer med bil, slik at vi har nok biler for den korte kjøreturen. Hvis ikke kan jeg kjøre flere ganger.

– Dyster gård drives av to generasjoner Bjørneby. De er lokalmatprodusenter med nylig åpnet slakteri og utsalg på gården. I tillegg vektlegger de jordhelse og driver på en måte som fremmer det biologiske mangfoldet og aktiviteten i jordsmonnet, utfra konseptet minimal jordforstyrrelse.

Begge forskerforedragene er svært aktuelle for hvordan familien Bjørneby tenker.

På Dyster vil følgende fagpersoner også være til stedet:
– Nofimas pølsemakermester Tom Johannessen. Han er fødselshjelper til mange av Norges lokale kjøttprodusenter og har blant annet gitt råd under byggingen av slakteriet og lært dem kjøttvare- og pølseproduksjon
– Norsk Landbruksrådgivings rådgiver Else Villadsen. Hun har sin spisskompetanse innenfor driftsmetoden Karbon Agro. Det inkluderer kompetanse på ulike direktesåingsmaskiner, jordhelse, dyrking av fangvekster og optimalisering av vekstskifte. Hun gir råd på Dyster.

Etter rundturen vil det være mulighet for å handle i gårdsbutikken med et bredt sortiment med kjøttvarer fra gårdens Dysterfe (en blanding av en blanding av de europeiske rasene Limousine og Angus, og japansk Wagyu) og frilandsgriser.

Hjertelig velkommen skal dere være.

25. mai, kl. 9.30 til 10.30 arrangerer NLJ webinar om mat- og landbrukspolitikk gjennom tidene og jordbruksoppgjørets ABC. Det blir to innlegg og begge er beregnet til ca halvtimen, deretter blir det muligheter for spørsmål.

Program:

– Verdt å vite om jordbruksavtalen og prinsippene som ligger til grunn, ved Bjørn Gimming, lederen i Norges Bondelag

– Kåseri: Fra Oskar Øksnes til Sandra Borch ved Ståle Norang:
Ståle Norang er kanskje kjent for mange av dere. Han har tilbrakt hele sitt yrkesaktive liv i Landbruks- og matdepartementet. Han har vært tett på politikkutformingen og kommunikasjonen av den, gjennom 18 statsråder fra Oskar Øksnes til Sandra Borch. Ståle gikk av med pensjon, fra senior kommunikasjonsrådgiverrollen i september 2022, men har fortsatt noen oppdrag for departementet. Nå har han lovet å dele sine refleksjoner og tanker med oss. Dette er virkelig noe å glede seg til.

Vel møtt!

Er du medlem i NLJ og har ikke mottatt lenke til møtet, ta kontakt med Wenche Aale Hægermark.

Boka «Finger’n i jorda» av Erik Joner Arne Grønlund lanseres på Litteraturhuset i Oslo 18. april, kl. 19.00, og Nibio ønsker medlemmer av NLJ velkommen.

Jord er helt grunnleggende for matproduksjon og for alt som har med resirkulering av avfall og næringsstoffer å gjøre. Nå er to av landets fremste jordeksperter aktuelle med en allsidig bok om denne livsviktige ressursen.

– Jord, som er så uhyre viktig, blir behandlet som dritt! Folk kjøper sekkevis med noe de tror er jord, men som i stor grad er torv. Dette fyller de i potter og bed, og så blir det bare kastet året etter fordi det tømmes så raskt for næringsstoffer. Deretter fylles det på igjen med noe nytt, sier NIBIO-forsker Erik Joner.

Denne bruk- og kast-mentaliteten vil Joner og hans tidligere kollega, Arne Grønlund, få slutt på. I mer enn ti år har de jobbet med en ny bok som har fått den passende tittelen Finger’n i jorda.

Forfatternes mål er å fylle noen kunnskapshull; om jord i potter og i hager, og på åker og eng. De beskriver også hvordan dagens matproduksjon og politikk påvirker måten vi behandler jorda på.

Handler om matforsyning og ressursbruk

Erik Joner beskriver Finger’n i jorda som en slags lærebok om jord lagt på et enkelt nivå. Boka diskuterer også utfordringene jorda og landbruket vårt står overfor.

– På et dypere nivå vil jeg si boka handler om matforsyning og ressursbruk, forteller Joner. 

Finger’n i jorda starter med en innledning om jord, og grunnleggende jordbiologi, før den går videre til å beskrive betydningen av god, porøs jordstruktur som evner å holde på vann og næringsstoffer. Deretter går forfatterne inn på plantenæringsstoffer, og presenterer ulike metoder for jordforbedring

Til slutt kommer forfatterne inn på de store spørsmålene, deriblant mulige konsekvenser av at jord mishandles, og landran der enkelte land overtar råderetten over jordeiendommer andre steder for å dyrke mat til egen befolkning.

– Tanken vår med boka er å rett og slett å dele av den kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom mange tiår som jordforskere, sier Joner.

– Håpet er at dersom flere har mer kjennskap til jorda og dens livsviktige egenskaper, vil også flere bidra til å hegne om den i fremtiden.

Les hele saken på nibio.no.