av Morten Günther

I London går diskusjonene høyt om den fremforhandlede skilsmisseavtalen mellom Storbritannia og EU. Så langt i dag har flere regjeringsmedlemmer takket for seg. Mye står på spill for britene, men også for naboene på den grønne øya i vest.

Tidligere denne måneden besøkte jeg Dublin i forbindelse med et møte i IFAJ – International Federation of Agricultural Journalists. Her fikk vi blant annet høre hvordan Irland ser på britenes løsrivelse fra unionen, og hvilke konsekvenser Brexit kan få for det irske landbruket.

På et frokostmøte i regi av The Irish Farmers Journal fikk vi høre Simon Coveney, visestatsminister, utenriksminister og tidligere landbruksminister forklare situasjonen:

– Sammenlignet med resten av landene i EU er Irland i en særklasse. 38.000 irske foretak handler i dag med Storbritannia. Disse sysselsetter 200.000 personer, eller 10 % av den irske arbeidsstyrken. For Irland er det helt avgjørende at den politiske grensen mellom nord og sør ikke erstattes av en fysisk grense. Dette er ikke bare viktig for varehandelen. Det er også viktig for å opprettholde den skjøre freden i Nord-Irland.

Simon Coveney. Foto: Morten Günther.

 

Viktig å unngå fysisk grense mellom nord og sør

Til tross for at den irske øya er delt mellom to land har man utviklet en felles økonomi med sømløs infrastruktur. Dette har bidratt til å normalisere forholdet mellom mennesker og lokalsamfunn som i mange år ikke var på talefot.

– Hele 38 % av melka som produseres på gårder i Nord-Irland blir bearbeidet sør for grensen. En halv million nord-irske lam slaktes sør for grensen. Hundretusener av storfé blir hvert år transportert fra irske familiegårder til sluttfôring i Nord-Irland. Hver sau som fraktes sørover, møter en gris på vei nordover for videre bearbeiding.

Landbruksjournalister fra IFAJ på gårdsbesøk i Wicklow, Irland. Foto: Morten Günther.

 

Avtale viktig for irsk kjøttproduksjon

I følge Coveney er produksjonen av «grassfed beef» selve bærebjelken i det irske landbruket. Irland har 125.000 bondefamilier. 100.000 av disse produserer storfékjøtt og 60 % av familiene har hele sin inntekt fra denne produksjonen.

90 % av det irske storfékjøttet blir eksportert; om lag halvparten til Storbritannia, 45 % til andre EU-land og 5 % til land utenfor EU. Det er også viktig å være klar over at 50 % av alt som eksporteres til EU transporteres via Storbritannia.

– Bøndenes marginer er små og dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en Brexit-avtale kan det få store økonomiske konsekvenser. I verste fall kan hele den irske produksjonen av storfékjøtt kollapse.

Viktige handelspartnere for landbruksprodukter

Handelen mellom Storbritannia og Irland går begge veier. Irland selger mat og landbruksprodukter til en verdi av 5,5 milliarder euro til Storbritannia. Av dette utgjør storfékjøtt om lag 2 milliarder euro. På den annen side eksporterer Storbritannia for 4,5 milliarder euro den andre veien. Irland er med andre ord Storbritannias største eksportmarked for mat.

– Enhver hindring, enten det er forsinkelser ved grensepassering, økte avgifter eller økte transportkostnader, kan få store økonomiske konsekvenser.

Det er med andre ord stor spenning knyttet til hva som skjer i London og Brüssel de nærmeste dagene, ukene og månedene.