Brexit – mye står på spill også for irsk landbruk

av Morten Günther

I London går diskusjonene høyt om den fremforhandlede skilsmisseavtalen mellom Storbritannia og EU. Så langt i dag har flere regjeringsmedlemmer takket for seg. Mye står på spill for britene, men også for naboene på den grønne øya i vest.

Tidligere denne måneden besøkte jeg Dublin i forbindelse med et møte i IFAJ – International Federation of Agricultural Journalists. Her fikk vi blant annet høre hvordan Irland ser på britenes løsrivelse fra unionen, og hvilke konsekvenser Brexit kan få for det irske landbruket.

På et frokostmøte i regi av The Irish Farmers Journal fikk vi høre Simon Coveney, visestatsminister, utenriksminister og tidligere landbruksminister forklare situasjonen:

– Sammenlignet med resten av landene i EU er Irland i en særklasse. 38.000 irske foretak handler i dag med Storbritannia. Disse sysselsetter 200.000 personer, eller 10 % av den irske arbeidsstyrken. For Irland er det helt avgjørende at den politiske grensen mellom nord og sør ikke erstattes av en fysisk grense. Dette er ikke bare viktig for varehandelen. Det er også viktig for å opprettholde den skjøre freden i Nord-Irland.

Simon Coveney. Foto: Morten Günther.

 

Viktig å unngå fysisk grense mellom nord og sør

Til tross for at den irske øya er delt mellom to land har man utviklet en felles økonomi med sømløs infrastruktur. Dette har bidratt til å normalisere forholdet mellom mennesker og lokalsamfunn som i mange år ikke var på talefot.

– Hele 38 % av melka som produseres på gårder i Nord-Irland blir bearbeidet sør for grensen. En halv million nord-irske lam slaktes sør for grensen. Hundretusener av storfé blir hvert år transportert fra irske familiegårder til sluttfôring i Nord-Irland. Hver sau som fraktes sørover, møter en gris på vei nordover for videre bearbeiding.

Landbruksjournalister fra IFAJ på gårdsbesøk i Wicklow, Irland. Foto: Morten Günther.

 

Avtale viktig for irsk kjøttproduksjon

I følge Coveney er produksjonen av «grassfed beef» selve bærebjelken i det irske landbruket. Irland har 125.000 bondefamilier. 100.000 av disse produserer storfékjøtt og 60 % av familiene har hele sin inntekt fra denne produksjonen.

90 % av det irske storfékjøttet blir eksportert; om lag halvparten til Storbritannia, 45 % til andre EU-land og 5 % til land utenfor EU. Det er også viktig å være klar over at 50 % av alt som eksporteres til EU transporteres via Storbritannia.

– Bøndenes marginer er små og dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en Brexit-avtale kan det få store økonomiske konsekvenser. I verste fall kan hele den irske produksjonen av storfékjøtt kollapse.

Viktige handelspartnere for landbruksprodukter

Handelen mellom Storbritannia og Irland går begge veier. Irland selger mat og landbruksprodukter til en verdi av 5,5 milliarder euro til Storbritannia. Av dette utgjør storfékjøtt om lag 2 milliarder euro. På den annen side eksporterer Storbritannia for 4,5 milliarder euro den andre veien. Irland er med andre ord Storbritannias største eksportmarked for mat.

– Enhver hindring, enten det er forsinkelser ved grensepassering, økte avgifter eller økte transportkostnader, kan få store økonomiske konsekvenser.

Det er med andre ord stor spenning knyttet til hva som skjer i London og Brüssel de nærmeste dagene, ukene og månedene.

Skal det være en karpe til jul?

Av Morten Günther

For de fleste nordmenn står valget mellom svineribbe og pinnekjøtt når det skal handles middag til julaften. I Tsjekkia er det karpe som gjelder, karpesuppe og stekt karpefilet. Fisken kjøpes gjerne levende på julemarkedet.

Vi er like utenfor landsbyen Olešnice, sørvest i Tsjekkia, snaut 20 kilometer fra grensen til Østerrike. Det er midt i oktober og et titalls godt voksne menn i mørke oljehyrer er samlet ved bredden av fiskedammen Borek rybnik. Høstløvet dekker skogbunnen og morgentåka ligger tung over landskapet. Det er i dag dammen skal tømmes for fisk. Årets julekarpe skal høstes.

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther

En rekke av små prammer ligger i en halvsirkel. Mellom seg har de en diger not som bugner av fisk. Om lag 90 % er karpe, men her er også rovfisk som gjedde, gjørs og europeisk malle. Fiskene snapper etter luft. Noen karer pumper friskt vann inn i nota. Det er viktig at fiskene holdes i live inntil de kan transporteres bort. Karene tar seg god tid. Det ser ut som de har gjort dette noen ganger før.

Fra fiskedam til julemarked

– Fisken samler seg i de dypeste delene av dammen, forteller Jiri Stanêk. Han er økonomisjef i det kommunale damselskapet som leder operasjonen.

– Ved hjelp av båter og garn på lange stenger samles fisken i en stor not som dras mot stranda. Herfra håves fisken på land der den sorteres før videre transport med tankbil. Den mest sensitive fisken transporteres bort først. Det gjelder f.eks. gjedde og gjørs som ikke tåler så mye håndtering. Deretter blir karpene sortert etter størrelse og kvalitet, basert på markedets behov.

– For at fisken skal overleve høsteprosessen må det være kaldt i været. Høstingen foregår derfor stort sett om høsten. For karpenes del går transporten videre til mindre basseng der de blir gående uten mat i om lag to måneder. Dette gjøres for at fisken skal få bedre kvalitet og miste «muddersmaken».

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther

Fra badekar til julebord

De fleste karpene, mer enn 80 %, ender opp på europeiske julemarkeder få dager før jul. Her selges de fra runde plastkar der fisken står tett i tett. Kundene kan velge sin julekarpe akkurat som vi velger våre juletrær.

I følge gammel tsjekkisk tradisjon skal fisken kjøpes levende. Vel hjemme fylles badekaret med kaldt vann og familiens nye kjæledyr får plaske rundt i 2-3 dager, til glede for både barn og voksne. Først på julaften formiddag blir fisken avlivet og familien kan igjen ta seg en dusj.

Det tradisjonelle julemåltidet består av to karperetter. Først serveres en smakfull fiskesuppe, gjerne basert på karpehode, krydder og diverse grønnsaker. Hovedretten er stekt karpefilet med en spesiell potetsalat som også inneholder kokte egg, majones, suragurk, erter og andre grønnsaker.

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
I følge gammel tsjekkisk tradisjon skal fisken kjøpes levende. Vel hjemme fylles badekaret med kaldt vann og familiens nye kjæledyr får plaske rundt i 2-3 dager, til glede for både barn og voksne. Foto: Morten Günther

Karpeoppdrett har lange tradisjoner

Allerede på 1000-tallet drev klostrene karpeoppdrett, da karpe var en viktig næringskilde i fastetiden. De fleste dammene i Sør-Bøhmen ble imidlertid etablert på 1400- og 1500-tallet.

Opprinnelig var dette området sør i Tsjekkia preget av sump og våtmark, men i århundrenes løp har innbyggerne gjort landet dyrkbart. Et omfattende system av dammer og kanaler ble anlagt for å beskytte landbruksarealene mot flom og oversvømmelse. Fiskeoppdrett har vært en viktig inntektskilde for bøndene her helt siden Middelalderen.

Fram til forrige århundre foregikk fiskeproduksjonen stort sett på samme måte. Etter hvert har imidlertid forskning effektivisert arbeidet noe.

Fem års produksjonssyklus

– Produksjonen av karpe starter i settefiskanlegget, forteller Jiri Stanêk. Tidligere foregikk dette i små kunstige dammer utendørs, men i dag er prosessen mer industrialisert. De små karpeynglene får vokse opp i tanker innendørs. Her blir de i ett til to år inntil de når en størrelse på 8 cm.

Etter hvert flyttes yngelen over i såkalte «barnehager». Dette er kunstige basseng utendørs, der småfisken vokser videre under kontrollerte forhold. Etter ytterligere ett år veier de om lag 200 gram og kan settes ut i en større fiskedam.

– Karpene går i dammen inntil de oppnår markedsstørrelse (2-3 kg). I gjennomsnitt tar dette ytterligere to år. Høstingen i hver enkelt dam foregår derfor vanligvis annethvert år.

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
Karper. Foto: Morten Günther

Naturlig produksjon

I de store fiskedammene lever karpene stort sett et naturlig liv. Oppdretterne prøver imidlertid å optimalisere mengden fisk slik at denne er tilpasset næringstilgangen og vannmengden i sjøen. Fiskespisende fugler, spesielt mellomskarv, er en stor utfordring for oppdrettsnæringen. En stor andel av den utsatte fisken går tapt hvert år.

– Selskapet vårt produserer 230 tonn i året, forteller økonomisjefen. Gjennomsnittsproduksjonen i tsjekkiske fiskedammer er 360 kg pr. hektar pr. år. Små dammer har gjerne en produksjon på 200-300 kg, mens større dammer produserer 400-600 kg pr. hektar pr. år.

– Karpeoppdrett er i stor grad en naturlig produksjon, fortsetter Stanêk. Fisken produseres på mat som naturlig finnes i dammen. Hovedsakelig er dette bunndyr som insekter, mark og krepsdyr, men karper spiser også frø, alger og vannplanter. I tillegg fôrer vi fisken med litt korn, gjerne rug, hvete eller rughvete. Kornet inneholder stivelse som gjør at fisken vokser raskere.

Hele produksjonsprosessen tar om lag fem år, fra klekking til fisken ender opp som julemiddag.

 

Fakta

Produserer 20 000 tonn karpe i året

Ferskvannsfisken karpe har vært en populær matfisk både i Sentral-Europa og Asia i mange hundre år. Fisken var svært populær blant romerne og i Kina har fisken en enda lenger historie.

I dag er det om lag 24 000 fiskedammer på landsbygda i Tsjekkia. Den delen av damarealet som brukes til fiskeoppdrett utgjør om lag 42 000 hektar.

Produksjonen av karpe i tsjekkiske fiskedammer utgjør ca. 20 000 tonn i året. Om lag 70 selskaper leverer mer enn 5 tonn karpe pr. år. I tillegg er det registrert drøyt 300 mindre produsenter.

– Det er flere årsaker til at karpeoppdrett er så populært i Tsjekkia, forteller Vojtěch Kašpar ved Fakultet for fiskerier og vannbeskyttelse, Universitetet i Sør-Bøhmen. Kjøttet er sunt og holder høy kvalitet. Vekstraten er god, og næringsressursene utnyttes på en effektiv måte. I tillegg er karpen svært tolerant overfor ugunstige miljøbetingelser, håndtering, transport og levende lagring.

Tsjekkisk fiskeproduksjon

  •  Karpe                                              86,8 %
  • Marmorkarpe og sølvkarpe   2,6 %
  • Regnbueørret                                 2,3 %
  • Gresskarpe                                       2,0 %
  • Bekkerøye                                         1,2 %
  • Suter                                                     0,8 %
  • Gjedde                                                 0,5 %
  • Gjørs                                                     0,3 %
  • Europeisk malle                             0,3 %
  • Abbor                                                   0,1 %
  • Sik                                                        0,04 %
  • Andre                                                   3,1 %

 

Slik brukes fisken

  • Salg av levende fisk i Tsjekkia    45,6 %
  • Eksport av levende fisk til EU     42,3 %
  • Salg av foredlet fisk i Tsjekkia    9,8 %
  • Eksport av foredlet fisk til EU     2,3 %

Kilde:

Faculty of Fisheries and Protection of Waters, University of South Bohemia in České Budějovice.

Tiltak for økt biologisk mangfold

Av Morten Günther

Bayer ForwardFarming er en kunnskapsplattform som demonstrerer bærekraftig landbruk i praksis.

På gården Damianshof i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen testes ulike tiltak for å få til et mer bærekraftig landbruk og større biologisk mangfold i jordbrukslandskapet.

Gården har 150 hektar med dyrket mark. Her produseres vinterhvete, sukkererter, poteter, vinterbygg og rapsolje.

 

Blomsterstriper er striper av ettårige og flerårige blomsterplanter. Disse kan såes langs driftsveier, eller som åkerskiller. Blomsterstripene øker tilbudet av pollen tilgjengelig for insektene og fremmer artsdiversiteten, spesielt blant bier, humler og sommerfugler. Foto: Morten Günther
Blomsterstriper er striper av ettårige og flerårige blomsterplanter. Disse kan såes langs driftsveier, eller som åkerskiller. Blomsterstripene øker tilbudet av pollen tilgjengelig for insektene og fremmer artsdiversiteten, spesielt blant bier, humler og sommerfugler. Foto: Morten Günther

 

Flerårige blomsterstriper er av særlig økologisk verdi. De gir mat, habitat og ly for insekter, fugler og små pattedyr. Et annet enkelt, men effektivt tiltak kan være å ikke dekke til kantsonene med bark eller strø. Dette fremmer veksten av løvetann – en viktig næringsplante for villbier. Foto: Morten Günther
Flerårige blomsterstriper er av særlig økologisk verdi. De gir mat, habitat og ly for insekter, fugler og små pattedyr. Et annet enkelt, men effektivt tiltak kan være å ikke dekke til kantsonene med bark eller strø. Dette fremmer veksten av løvetann – en viktig næringsplante for villbier. Foto: Morten Günther

 

Nyttedyrbanker er kunstige graskledde forhøyninger som anlegges inne i store åkrer. Disse øker vinteroverlevelsen hos nyttedyr som edderkopper, villbier og humler. Om våren vil nyttedyrbankene varmes opp raskere enn omgivelsene, noe som gjør dem svært attraktive for jordlevende insekter. Foto: Morten Günther
Nyttedyrbanker er kunstige graskledde forhøyninger som anlegges inne i store åkrer. Disse øker vinteroverlevelsen hos nyttedyr som edderkopper, villbier og humler. Om våren vil nyttedyrbankene varmes opp raskere enn omgivelsene, noe som gjør dem svært attraktive for jordlevende insekter. Foto: Morten Günther

 

Insekthotell bør settes opp på en solrik plass, gjerne mot sør eller sørøst. I tillegg til sosiale honningbier finnes det flere hundre arter av solitære villbier, f.eks. humler, sandbier, gravebier og korttungebier. Disse kan nyte godt av kunstige reirplasser, som f.eks. et insekthotell. Foto: Morten Günther
Insekthotell bør settes opp på en solrik plass, gjerne mot sør eller sørøst. I tillegg til sosiale honningbier finnes det flere hundre arter av solitære villbier, f.eks. humler, sandbier, gravebier og korttungebier. Disse kan nyte godt av kunstige reirplasser, som f.eks. et insekthotell. Foto: Morten Günther

 

Insekthotell ved gården Damianshof i Tyskland. Foto: Morten Günther
Insekthotell ved gården Damianshof i Tyskland. Foto: Morten Günther

 

BIlde6
Små insekthotell ved Damianshof. Foto: Morten Günther

 

Kilde: Bayer ForwardFarming

IFAJ 2016 Tyskland – Målrettet internasjonal nettverksbygging

Jeg har alltid tenkt at ordet nettverksbygging høres litt kynisk og sleezy ut. Derfor har jeg gjerne dratt på seminarer og konferanser med en litt jovial og bred tilnærming til hvem jeg snakker med, men i sommer fikk jeg litt nye tanker om dette.

av Anette Tjomsland

Jeg var nemlig så heldig å bli plukket ut som deltaker på IFAJ-Alltechs Young Leaders boot camp i Bonn. Det er en to-dagers workshop for landbruksjournalister og kommunikasjonsrådgivere under 35 år. Årets 9 deltagere var fra Belgia, USA, Canada, Østerrike, England, Australia, New Zealand, Burkina Faso og Norge.

Det ble to intense spennende dager, før selve IFAJ-konferansen, som samlet 170 landbruksjournalister og kommunikatører fra hele verden.

Tankene mine ble umiddelbart sendt 14 år tilbake i tid, til den gang jeg gikk på folkehøyskole. Boot campen innebar både romvenninne og intens sosialisering med ukjente mennesker. Jeg var heldigvis heldig med romvenninna, freelance journalist Caroline Stocks fra England. Vi fant raskt tonen og hang sammen resten av konferansen. Jeg har fortsatt stor glede av vår ukentlige kontakt på Facebook og Snap Chat.

Selve boot campen besto av en dag med forelesninger og erfaringsutveksling, og en dag med gårdsbesøk. For meg som kommunikasjonsrådgiver var det spennende å høre hvordan journalister fra hele verden jobber. Hva slags historier de er interessert i, hvilke utfordringer de møter i hverdagen og hvordan de jobber rent praktisk.

En av workshopene hadde tittelen «Networking with a purpose». Hovedbudskapet til Hugh Maynard, som er Global Manager i IFAJ, var at veldig mange drar på konferanser og seminarer uten å ha en klar tanke om hva slags nettverk som kan komme ut av det. Han oppfordret oss til å på forhånd tenke gjennom hvem vi vil snakke med (studere deltakerlista) og hva vi ønsker å oppnå. I tillegg hjelper det å være litt modig. Han fortalte om hvordan han hadde lykkes med å få inn stabile sponsormidler til IFAJ fordi han kontaktet lederen for et stort internasjonalt selskap under en hotellfrokost for en del år siden.

For min del er det nettopp dette jeg sitter igjen med etter boot campen og konferansen. En større bevissthet rundt nettverksbygging. Jeg forsøker å være oppriktig interessert i mennesker uavhengig av hva slags jobb de har. Ofte oppstår det interessante idéer uansett, men jeg ser at jeg helt klart kan oppnå en større effekt hvis jeg planlegger litt før jeg drar. For eksempel kan jeg studere deltakerlista og ta kontakt med de mest interessante deltakerne på forhånd for å avtale å møtes til lunsj.

IFAJ kan bli et helt unikt internasjonalt medienettverk for meg. Jeg har allerede flere interessante personlige kontakter, men jeg tror jeg kan bli mye mer bevisst på hvordan jeg kan bruke dette nettverket strategisk i egen organisasjon. Jeg opplever at mange av de jeg snakket med på boot campen og konferansen i sommer er veldig interessert i NIBIOs forskningsområder. Vi har informasjon som internasjonale landbruksjournalister er interessert i, også forskningsprosjekter som går utover tradisjonelt landbruk. Engelskspråklig informasjon og nyheter kan deles direkte med journalister i aktuelle partnerland, og på IFAJs Facebookgruppe. Kanskje noen har lyst til å lage egne historier for nasjonal- og lokalmedia.

Neste gang jeg drar på IFAJ-konferanse skal jeg være bedre forberedt. Jeg skal oppdatere meg på NIBIOs internasjonale prosjekter, og hvilke land jeg ønsker å knytte kontakter med journalister i. Målet må selvfølgelig være at det blir en vinn-vinn situasjon, slik at journalistene også opplever at det er reel verdi i å ha kontakt med meg. Jeg er sånn sett heldig som kommuniserer forskning, og ikke jobber for kommersielle interesser. De fleste journalister ser verdien av å formidle kunnskap og nyheter om forskning til et større publikum, og NIBIO og andre forskningsinstitusjoner har godt av å bli kritisk vurdert av en uavhengig tredjepart.

IFAJ 2015 New Zealand – Fugleliv

Fuglelivet som nesten forsvant                                                                              av Morten Günther (tekst og foto)

For mange europeiske fuglekikkere er New Zealand kun en våt drøm. Likevel er det gjerne skuffelse man først får føle på hvis man tar den lange turen. Skuffelsen over at de opprinnelige artene er i mindretall – og at mange av dem er så vanskelige å finne. Les hele saken på forskning.no

IFAJ 2013 Argentina – Metter 400 mill

40 millioner metter 400 millioner
av Morten Günther

Argentina er ikke bare det nest største landet i Sør-Amerika, men også en av verdens største matprodusenter. Landet produserer i dag nok mat til å mette ti ganger landets egen befolkning.

I september 2013 møttes 180 landbruksjournalister fra 60 forskjellige land til IFAJ 2013 – den første internasjonale kongressen i sitt slag i Latin-Amerika. Gjennom en kombinasjon av foredrag, ekskursjoner og bedriftsbesøk fikk deltagerne oppleve noe av mangfoldet i landets omfattende og kontroversielle landbruksproduksjon.

Verdens største produsent av soya
På kort tid har Argentina blitt verdens største produsent av soya. Landet har omfavnet moderne bioteknologi og frykten for genmodifiserte produkter virker totalt fraværende.

Nesten halvparten av all dyrket mark i Argentina brukes nå til soyaproduksjon. Landet produserer for tiden 43 % av alt soyamel og soyaolje på verdensmarkedet. I tillegg produserer de 63 % av all soya som brukes i biobrensel. Soya utgjør 25 % av landets totale eksport, og verdien av soyaeksporten utgjorde 26 milliarder dollar i 2012. Soyaen er pålagt en eksportskatt på 35 %, noe som gir staten store inntekter. Soyaeksporten var avgjørende for at Argentina kom seg ut av den økonomiske krisen i 2001.

Argentina er i dag verdens ledende eksportør av soyaolje, soyamel og biodiesel. I løpet av de siste ti årene har landet investert mer enn 2500 millioner i denne sektoren. Bare innenfor biodiesel er det investert mer enn 700 millioner USD, og produksjonskapasiteten har økt dramatisk.

Landet har noen av de største soyafabrikkene i verden som kan produsere opptil 20 000 tonn pr dag. Den totale produksjonskapasiteten i Argentina var 195 000 tonn soya per dag i 2012. Transportkostnadene er lave fordi det er kort avstand mellom jordbruksarealene, soyafabrikkene og eksporthavnene. Mye av transporten foregår på de store elvene Paraná og Uruguay. 

Mer vin og mindre kjøtt
Argentina er i dag den femte største vinprodusenten i verden. Stadig mer av vinen går til eksport og målet er at verdien av landets vineksport skal øke til 2 milliarder USD innen 2020.

Kjøttindustrien har imidlertid opplevd en dramatisk eksportnedgang. Det skyldes i stor grad at den argentinske regjeringen har innført en politikk som manipulerer prisene på hjemmemarkedet. For ti år siden var Argentina trolig den tredje største kjøtteksportøren i verden. I dag er landet bare nummer 11. Kun 7 % av kjøttproduksjonen gikk til eksport i 2013.

La Campiña de Mónica y César
Se slideshow 

I San Pedro, noen mil utenfor Buenos Aires, besøkte vi appelsingården La Campiña.

To av Argentinas mest populære TV-journalister, Monica Cahen d’ Anvers og Cesar Mascetti, populært kalt Monica og Cæsar, slo seg ned her allerede i 1979. Drømmen var å etablere en appelsingård i europeisk stil. De to driver også en restaurant på stedet.

I dag dyrker gården bade appelsiner, fersken, soya og blomster. De 14 000 appelsintrærne produserer om lag 700 000 kg appelsiner. Flere ulike appelsinsorter gjør at innhøstingen pågår fra mai til september.

Las Cuevas
Se slideshow 

Provinsen Entre Ríos øst i Argentina er kjent for sin omfattende kjøttproduksjon. Konkurransen fra soya har imidlertid gjort det kostbart å produsere kjøtt på det beste jordbrukslandet. Dyrene blir derfor flyttet over store avstander for å utnytte billigere beitemuligheter, bl.a. på gresskledte øyer i den flomutsatte elva Paraná. Vi besøkte kjøttfarmen Las Cuevas like sør for Diamante.

 

IFAJ 2011 Canada – Melkebønder

100 prosent regulert / Engasjerte melkebønder
av Rasmus Lang Ree

Buskap_7-2011 (PDF)

Artikkel 1: Beliggende kloss inntil det store og liberalistiske melkemarkedet i USA, klarer Canada gjennom markedsstyring å tilby melkeprodusentene stabil og relativt høy melkepris.

Artikkel 2: Julie og Ed er fornøyd med å være melkeprodusenter i Ontario i Canada, og utviklingen av egen gard kombineres med et bredt samfunns-engasjement.

IFAJ 2011 Canada – Life and Death

Filmen er laget av NLJ-medlem Brita Drangsholt Jaksjø, under IFAJ-kongressen 2011 i Ontario, Canada.

Sted: Rod Potter’s Century Game Park, Warkworth, Ontario, Canada.
Music: Summertime from Porgy and Bess. Magni Wenzel Sextet. Magni Wenzel vocal; Christian Jaksjø, trombone; Olga Konkova piano and arrangements.