Finansierte storfefjøs med solceller

Av Erling Mysen (tekst og foto)

Storfekjøttproduksjon i Canada foregår litt annerledes og mer liberalt enn i Norge. Dessuten gir fjøstaket ekstra inntekter.

Vi er på Van Osch Farm ved Lucan, Ontario Canada. Gården er delstatens nest størst innen okseoppdrett. Det er brødrene Fred og Gerhald Van Osch som eier og driver gården sammen med 7 ansatte. Og her finnes over 7000 okser. De fôres fram til 480 kg  slaktevekt. Da er de ca 15 måneder gamle. Tilvekst pr. dag og okse er hele 1,6 kg, men det brukes veksthormoner i framfôringen. Dette er vanlig i Nord Amerika.

– Vi kunne godt latt være å bruke hormoner, men det måtte i så fall gjelde alle. Ellers hadde vi raskt vært ”out of business”, forklarer storebror Fred. Oksene er av blandingsrase, men svært mange har noe angus- eller charolaisblod. Angus gir ofte best betalt i markedet.

Brødrene Fred og Gerhald Van Osch foran gårdens største traktor, en John Deere 9630. 

Pris på okser varierer også mye. Det har nå vært veldig lave priser både på kalver og kjøtt, men det i ferd med å ta seg opp.

Oksene kommer fra gårder nord i Ontario og fra statene lenger vest. Gården ligger sør i Ontario eller nær der folk bor. – Her har vi tilgang på rimeligere fôrmidler i form av biprodukter. Vi er også nær slakterier og kjøttmarkedet, forteller lillebror Gerhald Van Osch.

Og menyen, det er halvparten biprodukter fra møller, bryggerier, bakerier med mer. Den andre halvdelen er mais, lucernehøy og hvetehalm fra egen gård. Van Osch har en betydelig kornproduksjon med 3800 dekar. Normalt vekstskifte i området er soyabønner etterfulgt av hvete og mais. I tillegg har de noe høyproduksjon. Og det er først og fremst mais pluss lucernehøy de bruker selv.

– Hvete og soyapris er i dag for høy til at vi kan bruke det til oksefôr. Det er bedre å selge avlingen, opplyser Fred. Tidligere brukte de mer av egen avling i fôret, men å øke til 50 % biprodukter har ikke gått ut over tilvekst og slaktekvalitet.

Solceller på taket
I forhold til Norge er likevel kanskje storfefjøset og finansieringen mest spesiell. Det vil si bygningen er enkel, uisolert, dyrene har stor uteplass og utfôring skjer utendørs. Området her har ca 500 millimeter årsnedbør eller ca 2/3 av Østlandet. Vi er på samme breddegrad som nord i Spania, det varmt om sommeren mens vintertemperaturen kan krype ned mot minus 15-20.

I tillegg til at bygningene er enkle og rimelige er også byggekostnader i Canada under halvparten av hva vi kan få til i Norge. Og mest spesielt, de har solceller på solsiden av oksefjøstakene. Det vil si de har leid bort taket til et energiselskap i 20 år og får ca 70 000 kr pr. oksefjøs i årlig leieinntekter uten å ha investert ei krone ekstra. Og oksefjøsene de er 220 meter lange og takflata ca 2700 m2.

– Vi kunne bygd solceller i egen regi også, men det hadde bundet opp mye kapital. Vi vil heller ha ledig kapital i reserve for å kunne snu oss fort rundt og for eks. kjøpe jord som kommer på salg, sier Fred. I tillegg slipper de all risiko selv om den er svært minimal.

Nå er energi fra solceller kraftig subsidiert i Ontario. Energiselskapet får ca 4 kr kW for energi fra solceller i 20 år hvis disse er plassert på et tak. Energi fra frittstående paneler er også vanlig, men er ikke subsidiert så mye og betalingen dermed noe lavere. Og bønder som Van Osch med store driftsbygninger profiterer på dette.