Jeg har alltid tenkt at ordet nettverksbygging høres litt kynisk og sleezy ut. Derfor har jeg gjerne dratt på seminarer og konferanser med en litt jovial og bred tilnærming til hvem jeg snakker med, men i sommer fikk jeg litt nye tanker om dette.

av Anette Tjomsland

Jeg var nemlig så heldig å bli plukket ut som deltaker på IFAJ-Alltechs Young Leaders boot camp i Bonn. Det er en to-dagers workshop for landbruksjournalister og kommunikasjonsrådgivere under 35 år. Årets 9 deltagere var fra Belgia, USA, Canada, Østerrike, England, Australia, New Zealand, Burkina Faso og Norge.

Det ble to intense spennende dager, før selve IFAJ-konferansen, som samlet 170 landbruksjournalister og kommunikatører fra hele verden.

Tankene mine ble umiddelbart sendt 14 år tilbake i tid, til den gang jeg gikk på folkehøyskole. Boot campen innebar både romvenninne og intens sosialisering med ukjente mennesker. Jeg var heldigvis heldig med romvenninna, freelance journalist Caroline Stocks fra England. Vi fant raskt tonen og hang sammen resten av konferansen. Jeg har fortsatt stor glede av vår ukentlige kontakt på Facebook og Snap Chat.

Selve boot campen besto av en dag med forelesninger og erfaringsutveksling, og en dag med gårdsbesøk. For meg som kommunikasjonsrådgiver var det spennende å høre hvordan journalister fra hele verden jobber. Hva slags historier de er interessert i, hvilke utfordringer de møter i hverdagen og hvordan de jobber rent praktisk.

En av workshopene hadde tittelen «Networking with a purpose». Hovedbudskapet til Hugh Maynard, som er Global Manager i IFAJ, var at veldig mange drar på konferanser og seminarer uten å ha en klar tanke om hva slags nettverk som kan komme ut av det. Han oppfordret oss til å på forhånd tenke gjennom hvem vi vil snakke med (studere deltakerlista) og hva vi ønsker å oppnå. I tillegg hjelper det å være litt modig. Han fortalte om hvordan han hadde lykkes med å få inn stabile sponsormidler til IFAJ fordi han kontaktet lederen for et stort internasjonalt selskap under en hotellfrokost for en del år siden.

For min del er det nettopp dette jeg sitter igjen med etter boot campen og konferansen. En større bevissthet rundt nettverksbygging. Jeg forsøker å være oppriktig interessert i mennesker uavhengig av hva slags jobb de har. Ofte oppstår det interessante idéer uansett, men jeg ser at jeg helt klart kan oppnå en større effekt hvis jeg planlegger litt før jeg drar. For eksempel kan jeg studere deltakerlista og ta kontakt med de mest interessante deltakerne på forhånd for å avtale å møtes til lunsj.

IFAJ kan bli et helt unikt internasjonalt medienettverk for meg. Jeg har allerede flere interessante personlige kontakter, men jeg tror jeg kan bli mye mer bevisst på hvordan jeg kan bruke dette nettverket strategisk i egen organisasjon. Jeg opplever at mange av de jeg snakket med på boot campen og konferansen i sommer er veldig interessert i NIBIOs forskningsområder. Vi har informasjon som internasjonale landbruksjournalister er interessert i, også forskningsprosjekter som går utover tradisjonelt landbruk. Engelskspråklig informasjon og nyheter kan deles direkte med journalister i aktuelle partnerland, og på IFAJs Facebookgruppe. Kanskje noen har lyst til å lage egne historier for nasjonal- og lokalmedia.

Neste gang jeg drar på IFAJ-konferanse skal jeg være bedre forberedt. Jeg skal oppdatere meg på NIBIOs internasjonale prosjekter, og hvilke land jeg ønsker å knytte kontakter med journalister i. Målet må selvfølgelig være at det blir en vinn-vinn situasjon, slik at journalistene også opplever at det er reel verdi i å ha kontakt med meg. Jeg er sånn sett heldig som kommuniserer forskning, og ikke jobber for kommersielle interesser. De fleste journalister ser verdien av å formidle kunnskap og nyheter om forskning til et større publikum, og NIBIO og andre forskningsinstitusjoner har godt av å bli kritisk vurdert av en uavhengig tredjepart.