Kategoriarkiv: Ukategorisert

Årsmøte i NLJ

7. mars 2023 kl. 12 er det igjen klart for årsmøte i Norsk Landbruksjournalistlag.

I forkant av årsmøtet vil det være et faglig foredrag, som du ikke vil gå glipp av!

Innkalling til medlemmer kommer snart.

Tilgang til IFAJ Portal

Som medlem av IFAJ, har medlemmer i NLJ tilgang til IFAJ Portal, en sikker medlemsarena der nyttig informasjon deles og man kan pleie sitt nettverk med likesinnede verden over.

IFAJ Portal-medlemmer kan oppdatere sin profesjonelle profil som en landbruksjournalist eller kommunikatør, se andres profiler, delta i ulike fora og diskusjoner og ha tilgang til IFAJs arkiver.

For å registrere deg, gå inn på nettsida og velg den lille globusen i høyre hjørne, eller gå inn her.

Frokostmøte om kjøttforbruk og klima

Invitasjon til frokostmøte: Er kua en klimaversting? Og er alt kjøtt farlig? Møt forfatteren bak boka «Defending beef: the ecological and nutritional case for meat»

Torsdag 22 september kommer Nicolette Hahn Niman, forfatteren av boka «Defending beef: the ecological and nutritional case for meat», til Norge. I den anledning inviterer Bondelaget og Nortura til forfattermøte og debatt omkring spørsmålet: er løsningen på verdens klimaproblem redusert kjøttproduksjon og kjøttforbruk? Eller kan drøvtyggere være en del av løsningen for verdens bærekraftsutfordringer?

Forfatteren, bonden og miljøadvokaten Nicolette Hahn Niman forteller om sin reise fra å være vegetarianer til nå å jobbe for bærekraftig kjøttproduksjon, og presenterer et alternativt bilde av hvordan beitedyr påvirker klima, naturmangfold over og under jorda, klima og folkehelse. Etter innledningen inviterer vi til debatt med klimaforsker Bob van Oort fra Cicero (TBC), generalsekretær i utviklingsfondet Jan Thomas Ødegård og leder av miljø- og bærekraftsutvalget i Norges Bondelag Gunnar Alstad.

Q&A With ‘Defending Beef’ Author Nicolette Hahn Niman – Modern Farmer

Tid: 9-11 (dørene åpner 8.30, lett servering)

Sted: Mathallen Vulkan (TBC)

For påmelding, send en epost til Cecilie Hultmann på cecilie.hultmann@nortura.no

Påmeldingsfrist: tirsdag 20 september.

Videokonkurranse: forklare landbruk og dets mangfold gjennom Europa

ENAJ launches its networking video friendly contest. The idea is very simple: a short video (between 1:30 and 2 minutes) proposed by each guild member of ENAJ dealing with a single topic, the annual Forum one. Our purpose is to capture the attention of both farmers and the society.

Videos will be screened during our annual forum event in Brussels (December) and will live afterward a long time on ENAJ website and social medias

WHO

Each guild member of ENAJ could propose one or two videos filmed with a smartphone. The idea is to provide insight on its country agriculture. The video must be produce by a guild member or members if it is collectively done.

WHAT

Short videos are now everywhere where smartphones users are and help ag journalists to inform on their media channels as well as on social medias.

As a European network, ENAJ wants agriculture to be seen and understood even out of the boundary of their professionals readers/listeners/viewers: how could we do that better than with the modern medias?

WHERE

Video must be filmed with one or several smartphones on a farm (or on farms) of the guild country. It will be screened during ENAJ annual Forum and on ENAJ website and social medias.

HOW

Each guild member of ENAJ could send one or two short videos in their language or in English. Short written text in English must be provided anyway to explain the video or to give the details. The ag journalists presenting the video will sign a release waiver to ENAJ.

WHEN

Videos must be submitted before 30th September/ It is ENAJ 2022 General assembly (which will took place on Venice from 30th September till 2nd October). MC members will be on charge of selection if needed.

WHY

As a friendly contest, there is no “Oscar” as the main reward will be to be seen during ENAJ Forum. Anyway, the best videos will be rewarded with one free participation of ENAJ first LBPT of the next year.

2022 subject

2022 ENAJ Forum will be dedicated to women in agriculture – Thus, the first ENAJ networking video friendly contest might explore: the reality of female farmers or female ag decision makers, the situation regarding women in agriculture (sociology, economy, technics, specialities…), the girls in ag school, special actions to promote women farmers….

Statement on Ukraine war by the International Federation of Agricultural Journalists (IFAJ)

The International Federation of Agricultural Journalists (IFAJ) is deeply concerned for the personal safety of our friends and colleagues in Ukraine, and all the journalists and communicators who are under threat of bodily harm and professional suppression in both Ukraine and Russia as a result of the current invasion.

Journalism is of utmost importance during conflict—not just for those in its midst, but for the entire world to understand what is happening. Just as important, the free and open flow of information is also vital to production and trade of food, feed, fiber and fuel. Because Ukraine is a major producer of food and livestock feed, as well as a leading export hub, suppression of the nation’s media and restriction of reporters’ movements and free expression can have destructive impacts on a global scale.

The spring planting season should begin soon in Ukraine. Farmers, advisors and traders need news, technical insights and economic information to avert additional humanitarian crises in the country—lack of access to food or even famine—as well as global shortages of agricultural products and inputs. IFAJ vigorously urges an immediate end to attacks on Ukraine’s population, including our colleagues in the media and communications fields, and a resumption of the free flow of news and information.

Brexit – mye står på spill også for irsk landbruk

av Morten Günther

I London går diskusjonene høyt om den fremforhandlede skilsmisseavtalen mellom Storbritannia og EU. Så langt i dag har flere regjeringsmedlemmer takket for seg. Mye står på spill for britene, men også for naboene på den grønne øya i vest.

Tidligere denne måneden besøkte jeg Dublin i forbindelse med et møte i IFAJ – International Federation of Agricultural Journalists. Her fikk vi blant annet høre hvordan Irland ser på britenes løsrivelse fra unionen, og hvilke konsekvenser Brexit kan få for det irske landbruket.

På et frokostmøte i regi av The Irish Farmers Journal fikk vi høre Simon Coveney, visestatsminister, utenriksminister og tidligere landbruksminister forklare situasjonen:

– Sammenlignet med resten av landene i EU er Irland i en særklasse. 38.000 irske foretak handler i dag med Storbritannia. Disse sysselsetter 200.000 personer, eller 10 % av den irske arbeidsstyrken. For Irland er det helt avgjørende at den politiske grensen mellom nord og sør ikke erstattes av en fysisk grense. Dette er ikke bare viktig for varehandelen. Det er også viktig for å opprettholde den skjøre freden i Nord-Irland.

Simon Coveney. Foto: Morten Günther.

 

Viktig å unngå fysisk grense mellom nord og sør

Til tross for at den irske øya er delt mellom to land har man utviklet en felles økonomi med sømløs infrastruktur. Dette har bidratt til å normalisere forholdet mellom mennesker og lokalsamfunn som i mange år ikke var på talefot.

– Hele 38 % av melka som produseres på gårder i Nord-Irland blir bearbeidet sør for grensen. En halv million nord-irske lam slaktes sør for grensen. Hundretusener av storfé blir hvert år transportert fra irske familiegårder til sluttfôring i Nord-Irland. Hver sau som fraktes sørover, møter en gris på vei nordover for videre bearbeiding.

Landbruksjournalister fra IFAJ på gårdsbesøk i Wicklow, Irland. Foto: Morten Günther.

 

Avtale viktig for irsk kjøttproduksjon

I følge Coveney er produksjonen av «grassfed beef» selve bærebjelken i det irske landbruket. Irland har 125.000 bondefamilier. 100.000 av disse produserer storfékjøtt og 60 % av familiene har hele sin inntekt fra denne produksjonen.

90 % av det irske storfékjøttet blir eksportert; om lag halvparten til Storbritannia, 45 % til andre EU-land og 5 % til land utenfor EU. Det er også viktig å være klar over at 50 % av alt som eksporteres til EU transporteres via Storbritannia.

– Bøndenes marginer er små og dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en Brexit-avtale kan det få store økonomiske konsekvenser. I verste fall kan hele den irske produksjonen av storfékjøtt kollapse.

Viktige handelspartnere for landbruksprodukter

Handelen mellom Storbritannia og Irland går begge veier. Irland selger mat og landbruksprodukter til en verdi av 5,5 milliarder euro til Storbritannia. Av dette utgjør storfékjøtt om lag 2 milliarder euro. På den annen side eksporterer Storbritannia for 4,5 milliarder euro den andre veien. Irland er med andre ord Storbritannias største eksportmarked for mat.

– Enhver hindring, enten det er forsinkelser ved grensepassering, økte avgifter eller økte transportkostnader, kan få store økonomiske konsekvenser.

Det er med andre ord stor spenning knyttet til hva som skjer i London og Brüssel de nærmeste dagene, ukene og månedene.

Skal det være en karpe til jul?

Av Morten Günther

For de fleste nordmenn står valget mellom svineribbe og pinnekjøtt når det skal handles middag til julaften. I Tsjekkia er det karpe som gjelder, karpesuppe og stekt karpefilet. Fisken kjøpes gjerne levende på julemarkedet.

Vi er like utenfor landsbyen Olešnice, sørvest i Tsjekkia, snaut 20 kilometer fra grensen til Østerrike. Det er midt i oktober og et titalls godt voksne menn i mørke oljehyrer er samlet ved bredden av fiskedammen Borek rybnik. Høstløvet dekker skogbunnen og morgentåka ligger tung over landskapet. Det er i dag dammen skal tømmes for fisk. Årets julekarpe skal høstes.

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther

En rekke av små prammer ligger i en halvsirkel. Mellom seg har de en diger not som bugner av fisk. Om lag 90 % er karpe, men her er også rovfisk som gjedde, gjørs og europeisk malle. Fiskene snapper etter luft. Noen karer pumper friskt vann inn i nota. Det er viktig at fiskene holdes i live inntil de kan transporteres bort. Karene tar seg god tid. Det ser ut som de har gjort dette noen ganger før.

Fra fiskedam til julemarked

– Fisken samler seg i de dypeste delene av dammen, forteller Jiri Stanêk. Han er økonomisjef i det kommunale damselskapet som leder operasjonen.

– Ved hjelp av båter og garn på lange stenger samles fisken i en stor not som dras mot stranda. Herfra håves fisken på land der den sorteres før videre transport med tankbil. Den mest sensitive fisken transporteres bort først. Det gjelder f.eks. gjedde og gjørs som ikke tåler så mye håndtering. Deretter blir karpene sortert etter størrelse og kvalitet, basert på markedets behov.

– For at fisken skal overleve høsteprosessen må det være kaldt i været. Høstingen foregår derfor stort sett om høsten. For karpenes del går transporten videre til mindre basseng der de blir gående uten mat i om lag to måneder. Dette gjøres for at fisken skal få bedre kvalitet og miste «muddersmaken».

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther

Fra badekar til julebord

De fleste karpene, mer enn 80 %, ender opp på europeiske julemarkeder få dager før jul. Her selges de fra runde plastkar der fisken står tett i tett. Kundene kan velge sin julekarpe akkurat som vi velger våre juletrær.

I følge gammel tsjekkisk tradisjon skal fisken kjøpes levende. Vel hjemme fylles badekaret med kaldt vann og familiens nye kjæledyr får plaske rundt i 2-3 dager, til glede for både barn og voksne. Først på julaften formiddag blir fisken avlivet og familien kan igjen ta seg en dusj.

Det tradisjonelle julemåltidet består av to karperetter. Først serveres en smakfull fiskesuppe, gjerne basert på karpehode, krydder og diverse grønnsaker. Hovedretten er stekt karpefilet med en spesiell potetsalat som også inneholder kokte egg, majones, suragurk, erter og andre grønnsaker.

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
I følge gammel tsjekkisk tradisjon skal fisken kjøpes levende. Vel hjemme fylles badekaret med kaldt vann og familiens nye kjæledyr får plaske rundt i 2-3 dager, til glede for både barn og voksne. Foto: Morten Günther

Karpeoppdrett har lange tradisjoner

Allerede på 1000-tallet drev klostrene karpeoppdrett, da karpe var en viktig næringskilde i fastetiden. De fleste dammene i Sør-Bøhmen ble imidlertid etablert på 1400- og 1500-tallet.

Opprinnelig var dette området sør i Tsjekkia preget av sump og våtmark, men i århundrenes løp har innbyggerne gjort landet dyrkbart. Et omfattende system av dammer og kanaler ble anlagt for å beskytte landbruksarealene mot flom og oversvømmelse. Fiskeoppdrett har vært en viktig inntektskilde for bøndene her helt siden Middelalderen.

Fram til forrige århundre foregikk fiskeproduksjonen stort sett på samme måte. Etter hvert har imidlertid forskning effektivisert arbeidet noe.

Fem års produksjonssyklus

– Produksjonen av karpe starter i settefiskanlegget, forteller Jiri Stanêk. Tidligere foregikk dette i små kunstige dammer utendørs, men i dag er prosessen mer industrialisert. De små karpeynglene får vokse opp i tanker innendørs. Her blir de i ett til to år inntil de når en størrelse på 8 cm.

Etter hvert flyttes yngelen over i såkalte «barnehager». Dette er kunstige basseng utendørs, der småfisken vokser videre under kontrollerte forhold. Etter ytterligere ett år veier de om lag 200 gram og kan settes ut i en større fiskedam.

– Karpene går i dammen inntil de oppnår markedsstørrelse (2-3 kg). I gjennomsnitt tar dette ytterligere to år. Høstingen i hver enkelt dam foregår derfor vanligvis annethvert år.

Høsting av karpe ved fiskedammen Borek rybnik, Lhotka, Olešnice, sørvest i Tsjekkia. Foto: Morten Günther
Karper. Foto: Morten Günther

Naturlig produksjon

I de store fiskedammene lever karpene stort sett et naturlig liv. Oppdretterne prøver imidlertid å optimalisere mengden fisk slik at denne er tilpasset næringstilgangen og vannmengden i sjøen. Fiskespisende fugler, spesielt mellomskarv, er en stor utfordring for oppdrettsnæringen. En stor andel av den utsatte fisken går tapt hvert år.

– Selskapet vårt produserer 230 tonn i året, forteller økonomisjefen. Gjennomsnittsproduksjonen i tsjekkiske fiskedammer er 360 kg pr. hektar pr. år. Små dammer har gjerne en produksjon på 200-300 kg, mens større dammer produserer 400-600 kg pr. hektar pr. år.

– Karpeoppdrett er i stor grad en naturlig produksjon, fortsetter Stanêk. Fisken produseres på mat som naturlig finnes i dammen. Hovedsakelig er dette bunndyr som insekter, mark og krepsdyr, men karper spiser også frø, alger og vannplanter. I tillegg fôrer vi fisken med litt korn, gjerne rug, hvete eller rughvete. Kornet inneholder stivelse som gjør at fisken vokser raskere.

Hele produksjonsprosessen tar om lag fem år, fra klekking til fisken ender opp som julemiddag.

 

Fakta

Produserer 20 000 tonn karpe i året

Ferskvannsfisken karpe har vært en populær matfisk både i Sentral-Europa og Asia i mange hundre år. Fisken var svært populær blant romerne og i Kina har fisken en enda lenger historie.

I dag er det om lag 24 000 fiskedammer på landsbygda i Tsjekkia. Den delen av damarealet som brukes til fiskeoppdrett utgjør om lag 42 000 hektar.

Produksjonen av karpe i tsjekkiske fiskedammer utgjør ca. 20 000 tonn i året. Om lag 70 selskaper leverer mer enn 5 tonn karpe pr. år. I tillegg er det registrert drøyt 300 mindre produsenter.

– Det er flere årsaker til at karpeoppdrett er så populært i Tsjekkia, forteller Vojtěch Kašpar ved Fakultet for fiskerier og vannbeskyttelse, Universitetet i Sør-Bøhmen. Kjøttet er sunt og holder høy kvalitet. Vekstraten er god, og næringsressursene utnyttes på en effektiv måte. I tillegg er karpen svært tolerant overfor ugunstige miljøbetingelser, håndtering, transport og levende lagring.

Tsjekkisk fiskeproduksjon

  •  Karpe                                              86,8 %
  • Marmorkarpe og sølvkarpe   2,6 %
  • Regnbueørret                                 2,3 %
  • Gresskarpe                                       2,0 %
  • Bekkerøye                                         1,2 %
  • Suter                                                     0,8 %
  • Gjedde                                                 0,5 %
  • Gjørs                                                     0,3 %
  • Europeisk malle                             0,3 %
  • Abbor                                                   0,1 %
  • Sik                                                        0,04 %
  • Andre                                                   3,1 %

 

Slik brukes fisken

  • Salg av levende fisk i Tsjekkia    45,6 %
  • Eksport av levende fisk til EU     42,3 %
  • Salg av foredlet fisk i Tsjekkia    9,8 %
  • Eksport av foredlet fisk til EU     2,3 %

Kilde:

Faculty of Fisheries and Protection of Waters, University of South Bohemia in České Budějovice.

Tiltak for økt biologisk mangfold

Av Morten Günther

Bayer ForwardFarming er en kunnskapsplattform som demonstrerer bærekraftig landbruk i praksis.

På gården Damianshof i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen testes ulike tiltak for å få til et mer bærekraftig landbruk og større biologisk mangfold i jordbrukslandskapet.

Gården har 150 hektar med dyrket mark. Her produseres vinterhvete, sukkererter, poteter, vinterbygg og rapsolje.

 

Blomsterstriper er striper av ettårige og flerårige blomsterplanter. Disse kan såes langs driftsveier, eller som åkerskiller. Blomsterstripene øker tilbudet av pollen tilgjengelig for insektene og fremmer artsdiversiteten, spesielt blant bier, humler og sommerfugler. Foto: Morten Günther
Blomsterstriper er striper av ettårige og flerårige blomsterplanter. Disse kan såes langs driftsveier, eller som åkerskiller. Blomsterstripene øker tilbudet av pollen tilgjengelig for insektene og fremmer artsdiversiteten, spesielt blant bier, humler og sommerfugler. Foto: Morten Günther

 

Flerårige blomsterstriper er av særlig økologisk verdi. De gir mat, habitat og ly for insekter, fugler og små pattedyr. Et annet enkelt, men effektivt tiltak kan være å ikke dekke til kantsonene med bark eller strø. Dette fremmer veksten av løvetann – en viktig næringsplante for villbier. Foto: Morten Günther
Flerårige blomsterstriper er av særlig økologisk verdi. De gir mat, habitat og ly for insekter, fugler og små pattedyr. Et annet enkelt, men effektivt tiltak kan være å ikke dekke til kantsonene med bark eller strø. Dette fremmer veksten av løvetann – en viktig næringsplante for villbier. Foto: Morten Günther

 

Nyttedyrbanker er kunstige graskledde forhøyninger som anlegges inne i store åkrer. Disse øker vinteroverlevelsen hos nyttedyr som edderkopper, villbier og humler. Om våren vil nyttedyrbankene varmes opp raskere enn omgivelsene, noe som gjør dem svært attraktive for jordlevende insekter. Foto: Morten Günther
Nyttedyrbanker er kunstige graskledde forhøyninger som anlegges inne i store åkrer. Disse øker vinteroverlevelsen hos nyttedyr som edderkopper, villbier og humler. Om våren vil nyttedyrbankene varmes opp raskere enn omgivelsene, noe som gjør dem svært attraktive for jordlevende insekter. Foto: Morten Günther

 

Insekthotell bør settes opp på en solrik plass, gjerne mot sør eller sørøst. I tillegg til sosiale honningbier finnes det flere hundre arter av solitære villbier, f.eks. humler, sandbier, gravebier og korttungebier. Disse kan nyte godt av kunstige reirplasser, som f.eks. et insekthotell. Foto: Morten Günther
Insekthotell bør settes opp på en solrik plass, gjerne mot sør eller sørøst. I tillegg til sosiale honningbier finnes det flere hundre arter av solitære villbier, f.eks. humler, sandbier, gravebier og korttungebier. Disse kan nyte godt av kunstige reirplasser, som f.eks. et insekthotell. Foto: Morten Günther

 

Insekthotell ved gården Damianshof i Tyskland. Foto: Morten Günther
Insekthotell ved gården Damianshof i Tyskland. Foto: Morten Günther

 

BIlde6
Små insekthotell ved Damianshof. Foto: Morten Günther

 

Kilde: Bayer ForwardFarming